Må feire at det i dag er 20 år siden Norge fikk sin andre seier i Melodi Grand Prix. Min tredje internasjonale finale og min første seier tilstedeværende i hallen:
Men, over til låtene.
Malta viser med all tydelighet at den østerriske vinneroppskriften tydeligvis falt i smak. Stor stemme og helt alene på scenen håper man funker der i gården, eller der på øya burde jeg vel si. Og dette er slettes ikke verst dette, lite å utsette vokalmessig og hun løfter en ikke altfor spennende låt ganske mange hakk.
Norge har øvd og dette var bærre lekkert. Jeg har så mye frysninger nedover ryggen at jeg muligens må rekvirere ett varmeteppe for å få kroppstemp eraturen opp på normalt nivå. Dette er så gjennomført, men samtidig også med det lille geniale inntrykket av at de rusler litt tilfeldig rundt på scenen. Ganske enkelt genialt dette. Og kostymene, jeg vurderer å innføre ekstra terningskast for dette mesterverket.
Portugal skal ha takk for at de valgte denne låten. Den gjør den norske låten enda ett hakk bedre. De skal ha kreditt for å synge på sitt eget språk, men låten er så håpløst intetsigende at jeg blir litt trist på deres vegne. Fremføringsmessig er det absolutt akseptabelt, men man gjør ikke gull ut av gråstein uansett.
Tjekkia avslutter dagens bunch av låter. Og for en avslutning det ble. To fantastiske stemmer som passer perfekt sammen og de finner sammen til slutt. På første prøve hang skoene seg fast i slepet på kjolen og da tok hun resolutt av seg skoene midt under sangen. Uansett dette uhellet, en flott musikalsk opplevelse og de fortjener sin første finaleplass.