Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Så var det på an igjen.

Som tidligere sagt bort jeg midt i sentrum og med et hotellnavn med palass i navnet sitt er det naturlig at inngangspartiet er en smule fint:

Men, over til låtene som gjenstår i dag.

Danmark stiller med en gladlåt fremført av fire unge danske drenge. Mulig det er noe feil med meg, men jeg blir ikke spesielt glad av dette. Vokalmessig er dette meget slitsomt å høre på og på TV-skjermen sliter de med å få frem den sjarmen dansker flest har mye av. Dette kan sikkert rettes på, men låten blir ikke bedre i mine ører av den grunn.

Albania er en i haugen av store sterke ballader som dessverre for dem gjør veldig lite inntrykk på meg. Ikke det at det er noe å utsette på den, men det er heller ingenting å utheve ved den heller. De som trenger en tissepause er jeg redd vil benytte denne låten til det. Men, stemmeprakten har hun i stor monn.

Romania synger mesteparten av låten sin på rumensk og det funker som bare det. En nydelig melankolsk sang stort sett bra fremført. Men, når han gjør deler av låten på engelsk blir det hele mere grøtet og uforståelig. De burde holde seg til sitt eget språk, en skjønner uansett at dette er en emosjonell tekst.

Georgia avslutter denne semifinalen som den åpner, med artist i lakk og lær. Men, fjærpynten på skuldrene er hun alene om. Denne låten skriker etter action på scenen, men damen står der helt alene. Hun synger bra for all del, men jeg synes ikke hun klarer å bære låten alene. Synd, dette kunne vært veldig bra på TV.

Man har forlatt solfylte Wien og sitter inne i en hall resten av dagen. Man gjør noen offer for Grand Prix-fansens informasjonsbehov.

Serbia var først ute i dag og kul låt til tross, dette var Carola gone very bad. Flagrende kjole, flott stemme, hvite flagg , noen som endrer kostyme og vindmaskin, dette har vi både sett og hørt før. Hun redder seg litt inn på stemmen og det faktum at det blir party etterhvert.

Ungarn er en låt som plutselig er blitt veldig bra. Hun synger nydelig og hele sangen gjør seg kjempebra på scenen. Denne gjorde mange byks opp på min liste nå. Veldig behagelig låt, fremragende fremføring på scenen, disse har truffet spikeren rett på hodet.

Hviterussland har en i og for seg OK låt og vanligvis gjør det veldig mye ut av seg på scenen. Men, denne gangen gjør de ikke det. Dette blir rett og slett litt for ordinært for at de store massene skal legge merke til denne låten er jeg redd. Men, scenen var fin under sangen da og fiolinspillet pent.

Russland stiller med en vokalsterk artist som gjør sine saker meget så bra ja. Og hadde det ikke vært for at dette landet er den skikkelige slemme gutten i Europa-klassen, så hadde vår skoletur neste år kanskje gått til Moskva.  Det veldig få vet er at denne låten skrevet av en svensk komponist egentlig ble gitt til en sør-afrikansk artist først, men hun måtte utsette sin CD-utgivelse da Russland valgte dette som sin GP-låt. Sånn kan det gå.

La oss snakke litt om  kjolen Debrah skal bruke. En uvanlig drøm i hvitt har jeg skjønt at den er. Og kjenner jeg NRK`s kostymeansvarlig rett kommer denne kjolen til å passe utmerket.

Men med gårsdagens nederlanske kjole friskt i minne vet jeg av erfaring at av og til kan kjolevalg gå galt. Det har hendt før at artister har kommet med den flotte kjolen av en megabra designer, men når man så den på scenen var den bare helt feil.  Som sagt jeg er 99,999999999999% sikker at kjolen til Debrah vil funke som bare juling, men GP-klubben vil gjerne sikre oss for den siste 0,00000000000001 % så vi har tatt det oppdraget og har allerede funnet en back-up-kjole.

Den er oppsiktsvekkende og uvanlig og i samme fargepalett som det de hadde på seg i den norske finalen:

Som sagt vi tar ansvar, men håper vel fortsatt at originalkjolen blir den foretrukne. Og vi har ikke sett den på scenen enda, men vi leker ikke Grand Prix liksom og er føre var. Og jeg vet hvilket butikkvindu denne står utstilt i, sånn i tilfelle.

Fire land igjen og først våre naboer en smule øst for oss.

Finland skal ha for at de kommer med noe helt nytt i denne settingen. Men, til tross for en likandes pønk-låt, er det noe med fremføringen som blir stakkarslig. Absolutt ingen kontakt med kamera og absolutt på frysenivå når det gjelder sjarme. Og jeg kjenner folk med Downs og med Asbergers og de er sjarmerende til tusen.

Hellas ror oss tilbake til stor ballade-landet. Og det gjør hun med imponerende stemme og med litt av en splitt i kjolen hun også. Skal dette være årets trend blant syngedamene i år? Nydelig låt okkesom, som vokser hos meg. Og for ett deilig avbrekk etter Finland.

Estland er en av årets favoritter og det er totalt uforståelig for meg. Denne låten er håpløst kjedelig og de fremstår som totalt sjarmløse på scenen. Det siste vil de forhåpentligvis få til etterhvert, men sangen er uansett tissepauseverdig.

Makedonia prøver å være veldig hippe, men får det liksom ikke helt til. Sangen er grei nok, men fremføringen flyter ikke riktig bra enda, så noen må hjem på hotellrommet og øve samkjøring av bevegelser som skal flyte riktig. Vi ønsker dem lykke til.

Og med ett bilde at vår greske venninne avslutter vi dagens arbeid. Først programmet i morgen er en båttur.

Så har øvingene endelig startet og som vanlig er det mye med forskjelllig smak på årets Eurovision-buffet, som blir servert på en veldig lekker scene.

Moldova gir oss en lakk og lær opplevelse som i grunn blir en smule over the top. Sangen er fortsatt OK, men showet tar litt for mye av fokuset vekk fra sangen. Og gutten trenger seriøst en hårklipp.

Armenia har en veldig gjenomført fremføring, men låten blir litt for mye skrik og for lite ull etter min smak. Og låten er meget politisk selv om de sier at den ikke er det. Men, de sang bra da.

Belgia var en smule ukonsentrert på sin første øving.Steintøff låt, men fremføringen blir en smule for sjarmløs for å score helt på topp hos meg. Her er det mye å perfeksjonere til neste øving.

Nederland har kul låt, men få mest oppmerksomhet for en kjole med splitt som går helt ned til navlen. Beholder hun den er jeg redd publikum vil miste fokus på låten og i stede vente på at unevnelige ting skal falle ut og avsløre seg selv.

Og sånn ser scenen ut:

Begynner årets Grand Prix-tur med litt sightseeing. Vel, egentlig var det bare på turen får å ta ut billetten. Jeg bor helt i sentrum og dette er en fin by for dere som ikke har vært her før.

Her er noen foto:

Jeg kan garantere det kommer flere foto.

Nå har jeg akkurat hørt på denne CD’en for andre gang sånn like før avreise til Wien på søndag. Hvis man har veldig mye imot store kraftfulle ballader så er jeg redd man sliter litt, vel ikke bare litt, veldig mye vil jeg si. Sjelden har vi vel sett (og hørt) så mange låter som er lik fjorårets vinnerlåt i stil og oppbygging.

Her skal det slites for å skille seg ut og jeg håper og tror at Norge vil klare det. For jeg mener at ingen av låtene skriker klar vinner på nåværende tidspunkt.

Uansett om to uker er alt mye mer klart og det vil kunne være mulig å ha en kvalifisert gjetning på hvem som blir årets konge eller dronning av Eurovision.

I dag er det 30 år siden en av de største hendelsene i norsk musikk-historie. Den evige taper i Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest som det heter på «utenlandsk».

La oss gjenoppleve denne opplevelsen og gratulere Elisabeth Andreassen, Hanne Krogh og Rolf Løvland for alle gledene denne låten har gitt oss:

https://www.youtube.com/watch?v=lKtUQS2VRD0

For å si det rett ut, har holder det ikke med en terning jeg slår like godt par i seksere og da blir det jo den legendarisk Grand Prix-poengsummen 12 poeng. Dette er en eneste lang koseferd nedover Grand Prix-minnenes brede aveny og vi får gå ned den når den blomstrer og er på sin alle peneste.

Den helt nye og ferske musikalen Lenge Leve Livet er 100% basert på tekstlinjer som har vært sunget i norske Grand Prix-finaler de 55 årene dette fenomenet har eksistert.

Jeg må vel si at jeg var en smule skeptisk mot at dette kunne fungere, men det gjør det til gangs. Storyen er ganske enkelt om å kunne fungere i en verden der bare norske Grand Prix-tekster er tillat talemål. Da mangler naturligvis mange av de dagligdagse problemer vi vanlige mennesker baler med. Derimot er det flust med alle fasetter innenfor kjærlighetsfronten, alt fra de høyeste høyder til de dypeste avgrunner. I tillegg er det litt om krig og fred, tanker og bekymringer om fremtiden og ikke minst rock´n roll faktisk. Dette foregår stort sett i ett heseblesende tempo og det ender godt til slutt.

Og siden dette er en musikal får vi naturligvis høre en perlerad av Grand Prix-sanger. Mange av dem i totalt forandrede arrangement enn originallåten som skaper en ekstra unik dimensjon  i det hele. De fleste melodiene som synges er kjente og kjære låtene folk fleste kjenner, men her har de også funnet frem til noen ukjente perler for den allmenne borger. Men, for oss hardbarka fans er dette naturligvis låter vi kjenner og som gjør opplevelsen enda bedre. Men, de kjente låtene er i flertall så alle som liker Melodi Grand Prix bare en smule vil ha mye å kose seg med her.

Denne forestillingen er en gigantisk lykkepille av noen timer i et Grand Prix-univers. Så stor dose får vi at teateret burde vurdere å ha ett overdoseteam til stede i tilfelle det går over styr for noen. De fem skuespillerne gjør en fremragende jobb, spesielt i sangdelene av stykket og jeg er mektig imponert over måten de fremfører MGP-låtene vi alle elsker. Og like lett som de kan gjøre temmelig tullete tekster til en  dypt alvorlig sak klarer de å få masse humor inn i en alvorlig tekst. Her er det mye å le av og enkelte tekster får helt ny og morsom mening.

Og jeg er mektig imponert over de som har laget stykket og satt dette sammen til en helhetlig forestilling. Her har noen dykket meget dypt inn i den norske Grand Prix-universet og funnet noen skikkelig gjemte perler + naturligvis de tekstlinjene vi alle husker.

Alt i alt, tror jeg ikke har kost meg så mye med Grand Prix-låter på en scene siden jeg satt på første rad da Alexander Rybak vant sin historiske seier. Så trenger du noen fritimer fra det virkelige livet ditt er dette absolutt en plass å tilbringe disse timene. Og jeg kan love deg at du vil gå hjem med et smil om munnen for her er det Melodi Grand Prix som har vunnet og ingen har tapt. Genialt i grunn og jeg sier bare voi voi, la det swinge – lenge leve denne musikalen.

heter det men, for oss GP-fans varer den i grunn helt til mai da. Og denne påsken har påskeharen vært innom med en skikkelig godbit av en påskemarsipanbit. Lørdag 4.april kl.19:55 viser NRK 60-års jubileumsshowet som ble tatt opp nå tirsdag i London. Og noen du møter i dette showet er disse:

Jeg var så heldig å være på samme fly som Bettan på vei hjem fra London og hun sendte meg dette bildet tatt bak scenen under showet.  Både hun og Hanne Krogh hadde en fantastisk opplevelse og kunne knapt nok huske en større og bedre mottagelse fra ett publikum. Og ryktene sier at det kun var damen i midten som slo vår favorittduo i desibel-målingen over hvem som fikk mest høylydt applaus.

Og det var en helt fantastisk stemning i salen og her var det snakk om å gå fra høydepunkt til høydepunkt. Og de fleste artistene ble overveldet at den responsen de fikk fra publikum.  Tyske Nicole klarte nesten ikke å forlate scenen da publikum ikke ville stoppe å klappe. Så får vi gremmes en liten smule over at publikum buet den russiske artisten Dima Bilan før han kom på scenen. Heldigvis fikk han flott applaus når han var ferdig.

Våre egne Bobbysocks gjorde sine saker veldig bra og vent til slutten av programmet, da gjør de ett ekstranummer som virkelig gjorde susen.

Mine høydepunkt var mest at det kan lages flotte show også på relativ små scener som det var her + når GP- artister synger andre låter enn sine egne. Og sist men ikke minst den nesten magiske stemningen som var i salen.  Jeg tviler sterkt på at den kommer helt til sin rette på TV, men man kan jo håpe.

Uansett, gled dere til et flott show, dette blir en flott opptakt til Eurovision-uken i mai.