Så var det på an igjen.
Som tidligere sagt bort jeg midt i sentrum og med et hotellnavn med palass i navnet sitt er det naturlig at inngangspartiet er en smule fint:
Men, over til låtene som gjenstår i dag.
Danmark stiller med en gladlåt fremført av fire unge danske drenge. Mulig det er noe feil med meg, men jeg blir ikke spesielt glad av dette. Vokalmessig er dette meget slitsomt å høre på og på TV-skjermen sliter de med å få frem den sjarmen dansker flest har mye av. Dette kan sikkert rettes på, men låten blir ikke bedre i mine ører av den grunn.
Albania er en i haugen av store sterke ballader som dessverre for dem gjør veldig lite inntrykk på meg. Ikke det at det er noe å utsette på den, men det er heller ingenting å utheve ved den heller. De som trenger en tissepause er jeg redd vil benytte denne låten til det. Men, stemmeprakten har hun i stor monn.
Romania synger mesteparten av låten sin på rumensk og det funker som bare det. En nydelig melankolsk sang stort sett bra fremført. Men, når han gjør deler av låten på engelsk blir det hele mere grøtet og uforståelig. De burde holde seg til sitt eget språk, en skjønner uansett at dette er en emosjonell tekst.
Georgia avslutter denne semifinalen som den åpner, med artist i lakk og lær. Men, fjærpynten på skuldrene er hun alene om. Denne låten skriker etter action på scenen, men damen står der helt alene. Hun synger bra for all del, men jeg synes ikke hun klarer å bære låten alene. Synd, dette kunne vært veldig bra på TV.