2.juledag kl 1500 avsluttes første sesong Kongshavn med sjette episode. Kampen mot gjengen bak Polarsol-skandalen er til ende. Kanskje. Andre sesong begynner 2. nyttårsdag med episode sju.
En lytter, Arne G, er blant dem som har fulgt familien Ross på nettet og er kommet til episode 11. Han skriver:
Nå mot slutten av serien syns jeg også dilemmaene hos karakterene er “dypere” – mer uttalte, lettere å få en relasjon til. I starten var det mer løping og armer og bein, nå virker det som om serien har festet seg mer i sitt eget og i større grad representerer menneskeligheten den i gode stunder er en bærer av. Husker blant annet et øyeblikk i episode ti, der Otto kommer til en erkjennelse (en slags kjærlighetserkjennelse) om at han jo i bunn og grunn ønsker at Elise skal være politiker. Det er også øyeblikk i Martins liv her mot slutten der man endelig for lov å koble seg på ham, han har et snev mer sårbarhet – og mindre skriking og kaving – det gjør ham mer tilgjengelig syns jeg.
Og han spør:
Ser at reaksjonene på serien er positive. Betyr det at Radioteatret vil satse mer på serier av denne kvaliteten fremover?
Det er noen tiår siden Fjernsynsteatret var fjernsynsteater og produserte enkeltforestillinger. Det er seriene som gir seere og lyttere tid og rom til å bli kjent med karakterene, slik du beskriver, og gå i dybden.
Flott serie! Ble «hekta» og måtte høre alle episodene i løpet av en uke 🙂
Veldig fint med en «oppsetning» som er så dagsaktuell. Likte også tvetydigheten hos hovedpersonene. Pater Nowak og Lena er helt klart de sterkeste karakterene!