Vi valgte grabbekranen som logo for serien. Den løfter alt skrap opp på båndet og sender det inn i fragmenteringen – der det mases i biter for å gjenoppstå. For oss ga kranen assosisasjoner både til Prøysens slipsteinvals og Ibsens støpeskje.
Alt som er skapt, blir til skrap. Hvem blir vi når vi virkelig skjønner at vi er forgjengelige?