Sverre Tom Radøy, en av programlederne i Dagsnytt Atten, har også en rolle i første episode av Kongshavn.
Jeg har kalt Kongshavn en Dagsnytt Atten-serie. Ikke fordi den handler om dette aktualitetsprogrammet, men fordi den boltrer seg i livsområder og posisjoner som jevnlig dukker opp i Dagsnytt Atten. Hvordan har du det når du går ut fra studio etter å ha stått til ansvar for kritikere?
Dramatikken har en stor fordel framfor journalistikken. Vi kan gi blaffen i værvarsom-plakaten og bli med politikerne ned i kjelleren, inn på soveværelset og selvmordsforsøket.
Å koble seg på Dagsnytt Atten er også å bruke landets beste aktualitetssending, etter min oppfatning. Programmet ble opprinnelig utviklet for gamle P1 og het først Attentretti. Det var den gang Dagsrevyen begynte 1930. Da TV2 lå i vannskorpa, skaket NRK hele Norge med å flytte selve kveldspillaren en halv time fram til kl 1900. Naturligvis for å unngå at TV2 la seg først og fett med sin nyhetssending på et så strategisk tidspunkt. Da ble også Attentretti til Dagsnytt Atten.
Hvis jeg ikke husker feil, var Dag Kullerud, nå journalist i Aftenposten, sentral i utviklingen av konseptet med kinesisk eske. Programlederen begynner med en i studio og avslører ikke i starten de andre som sitter rundt bordet. Dramaturgisk effektivt.
Dagsnytt Atten ble med over til P2 da trekanalsystemet ble innført i 1993. Krise, for lyttertallene gikk dramatisk ned. På P1 hadde distriktsendingene levert godt med lyttere. Nå sendes programmet også på tv, NRK2. I prinsippet et håpløst konsept med snakkende hoder, men jeg kjenner mange som er hekta. På sitt beste er Dagsnytt Atten en befrielse i norsk medieverden – voksne folk får tid til å utvikle argumenter og diskutere sammensatte saksforhold. Derfor avslører programmet dem som bare har slagordene og de korte resonnementene.