Selv om jeg ikke har peiling på fluer så kan jeg i alle fall nok om stenger og sneller til å snakke samme språk som karen i butikken på dette området. Men sannheten er at jeg ikke har aning om hva jeg som fersk fluefisker bør velge
Jeg befinner meg i den lokale fluefiskesjappa her jeg bor på Askøy. Før jeg gikk ned hit har jeg utrustet med meg litt kunnskap om fluefiske ervervet på internett, uten egentlig å bli så mye klokere. Fluefiske er komplisert. Etter at du har valgt stang og snelle starter problemene for alvor. Masse ulike snører og fortommer som synker og flyter og synker sakte og fort, og dette er før vi har kommet til valg av flue, som etter mitt inntrykk krever grunnfag i innsekter. Entomologi eller noe sånt tror jeg det heter.
Selv om jeg aldri har tatt i en fluestang så har jeg fisket så mye at jeg kan diskutere kvaliteter på stenger med karen bak disken. Likevel klarer jeg ikke å se for meg hva jeg bør legge vekt på. Her må jeg stole blindt på selgeren. Jeg velger imidlertid å følge rådet om å legge litt penger i en god stang, og snart står jeg der med et ?nybegynnersett? til drøye to tusen kroner. (Bror min, som hevder at settet på Lidl til tre hundre kroner fungerer greit, vet sannsynligvis ikke hva han snakker om. )
Stanga, en Winston Ascent, er visstnok et fint merke. Stanga er nummerert og jeg kan registrere meg hos produsenten i USA og få livstidgaranti på stanga. ?Ikke verst for en fersking, mener han i butikken. Snella er billig, og snøret et såkalt ?Wight Forward?, altså tyngre fremme enn bak. Det skal være lettere å kaste med. Siden flua ikke veier stort, bruker man vekten av snøret til å kaste med. Foran snøret sitter en fortom som smalner ut i en tynn spiss, og på den skal jeg knyte enda en tynn senestump som jeg fester flua i. I tillegg får jeg med en flueboks med noen fluer som ser litt unnselige ut, men som visstnok skal være bra. -Men, sier karen bak disken, øv litt uten fluer først det er det tryggeste…