Det finnes fluefiskere, og så finnes det tørrfluefiskere. Ole Kristian Berggård tilhører sistnevnte kategori. Han er min guide etter septemberørret i Tya i Tyldal.
Tya er en del av Nea-vassdraget som renner gjennom Tydal og Selbu i Sør Trøndelag. Ole Kristian Berggård er fiskeguide her, og det finnes ikke mange store ørreter i dette partiet av elva han ikke kjenner til. Begynnelsen av september er egentlig utenfor sesongen for Ole Kristan. Det er nesten en måned siden han fisket her sist. Når dagen for fisket kommer med tungt skydekke og regn, er ikke optimismen alt for stor.
-Det kan hende vi får litt døgnflueklekking, men på dager som i dag bruker de ofte å være korte, sier Ole Kristian Berggård. ?Ofte kan det være over på et par timer.
Han forteller om standplassene for de største ørretene, og peker på området der en rugg på 3-4 kg. bruker å stå.
En tørrfluefisker
Hva venter vi på? lurer jeg. Det er da jeg skjønner at det er forskjell på fluefiskere.
Ole Kristian Berggård er tørrfluefisker. Han liker å legge flua oppå vannet på ørret som hans ser vaker. Han forhaster seg ikke. Vi står og betrakter elva, men det er langt mellom vakene. Til slutt biter han i det sure eplet og foreslår en kulehodenymfe, altså ikke en tørrflue men en våtflue.
Etter en par timers fiske er vi fortsatt uten resultat, men jeg ser at lengre oppe i elva er Ole Kristian Berggård i ferd med å skifte flue. Det er begynt å bli litt mer innsekter i elva og ikke lenge etterpå kroker han en liten ørret. Han hadde byttet fra nymfe til en døgnflueimitasjon han selv har laget.
-Vi har fått litt klekking av ?baetis rodani? sier han. (På norsk blir det ?stor elvedøgnflue.) Flua er bitteliten, og jeg kan ikke la være å lure på hvor store flueimitasjonen av ?liten elvedøgnflue? eventuelt kan være. Denne flua finnes ikke i boksen min, så jeg får låne en av Ole Kristian. Han velger en litt større versjon til meg siden jeg har 0.20 sen i spissen!
Klasseforskjell, men likevel…
Det er litt deprimerende å fiske ved siden av de silkemyke kastene til Ole Kristian Berggård, der han legge fluesnøret rett ut med flua fint i enden.
Mine kaster ender som regel i en krøllete line, og det er ren flaks de gangene flua ender fremst i dette kaoset av flueline, fortom, og spiss. Det er nesten så jeg registrerer forbauselsen i stemmen til Ole Kristian når jeg stolt kan annonsere at jeg har fast fisk. Den lille ørreten tok momentant i det flua landet og jeg røsket litt i lina for å strekke den ut. Kanskje er det ikke alltid det perfekte ?flytet? som må til?
Vi flytter oss til et parti der Ole Kristian tror det står større ørret, men når vi kommer opp dit ser vi at klekkingen av døgnfluer er i ferd med å avta. Ikke lenge etterpå er det kun noen enkelte innsekter å se på vannet. Klekkingen var over på under to timer, og var heller ikke så veldig intens.
-Ikke de beste forhold i dag, konkluder Ole Kristian.
?Hva gjør du når det er slik som dette da, lurer jeg.
?Da fisker jeg ikke, er svaret fra Ole Kristian, som inviterer meg tilbake neste sommer i høysesongen. Når ørreten ikke vaker legger tørrfluefiskeren bort stanga.