Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Mot slutten av den totale måneformørkelsen tirsdag 21. desember kan vi i Sør-Norge oppleve noe helt spesielt: En totalt formørket måne og Solen er synlige samtidig. I mellom befinner vi oss – og det er Jorden som formørker Månen!

Måneformørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden. Illustrasjon: Trond Erik Hillestad /astronomi.no

Totale måneformørkelser finner bare sted når Månen, Jorden og Solen står på rett linje gjennom rommet. Lys fra Solen som passerer gjennom Jordens atmosfære der hvor det er soloppgang eller solnedgang treffer Månen og gir den burgunderrøde fargen som er typisk for de fleste formørkelsene. I prinsippet skal det ikke være mulig å se Månen og Solen samtidig under en total måneformørkelse. Men det kan vi tirsdag morgen!

Dette blir en helt unik anledning til å oppleve årsaken til måneformørkelser og se den kosmiske dramatikken utfolde seg. Jordatmosfæren forårsaker en lysbrytning (refraksjon) som hever både Månen og Solen med omkring en måne/soldiameter. Det betyr at når Månens nedre kant berører horisonten, hadde Månen allerede vært under horisonten dersom Jordens atmosfære hadde vært fraværende.

I Oslo går Månen ned kl. 09.32, mens Solen kommer opp allerede kl. 09.18. Månen er for øvrig full kl. 09.13 – det vil si mens den er totalt formørket. Rundt omkring i Sør-Norge kan både Solen og Månen sees samtidig i omkring 10-15 minutter.

Litt av lyset som treffer Månen passerer da gjennom atmosfæren rett over hodene våre og er med på å prege Månen og gi formørkelsen farge. I Nord-Norge er det mørketid og Solen kommer ikke over horisonten. Selv om Månen er synlig gjennom alle fasene, kan derfor ikke Solen sees samtidig. Månen går ned i nordvest og Solen står opp i sørøst. Det er derfor viktig å ha fri sikt i begge disse retningene for å kunne oppleve det sjeldne sammentreffet. Åser, fjell, trær og bygninger kan gjøre det vanskelig å se Solen og Månen samtidig.

Her kan du lese mer om måneformørkelsen.

Når Solen står opp i øst og avslutter måneformørkelsen, er det også en perfekt overgang til den store solformørkelsen som finner sted på nøyaktig samme tidspunkt tirsdag om to uker! Les mer om den her, hva som skjer og nødvendig utstyr.

I kveld får vi årets flotteste meteorsverm. Opptil 120 stjerneskudd ventes å fare over himmelen hver time. Svermen, som kan sees fra hele landet, markerer starten på en periode med svært mange astronomiske godbiter!

Se mer om meteorsvermen og de andre begivenhetene på www.astroevents.no.

Meteorsverm sett fra Italia i 1998. Foto: Lorenzo Lovato

Svermen begynte for flere dager siden, når sitt maksimum i kveld og vil fortsette med avtagende intensitet også noen dager fremover.

For å oppleve flere mulig stjerneskudd er det viktig å være på et mørkest mulig sted, lengst mulig unna kunstig belysning, være ute så lenge at nattsynet blir bra og kle seg godt. For de som er i Oslo-området blir det et arrangement på Solobservatoriet på Harestua mandag kveld. Der er det perfekte forhold for å oppleve meteorsvermer.

Den såkalte Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er årviss og sikker, men de siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I fjor ble det forventet 140 stjerneskudd i timen, men det ble hele 170. Estimatene for årets utgave er 120, men noen anslår at det kan bli så mye som 200 stjerneskudd i timen. Det forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember.

Meteorsvermer skyldes at Jorden passerer gjennom støvbånd i rommet som kometer har etterlatt seg. Men dette ser merkelig nok ut til ikke å gjelde for Geminidene. Partiklene i denne svermen kommer fra asteroiden 3200 Phaethon. Objektet ligner i utseende og sammensetning på en av de store asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men er det i virkeligheten snakk om en utdødd komet?

Kometer er isete objekter som kommer fra de ytterste delene av Solsystemet. Kometene har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. På vei innover fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan da bli slynget ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk og aldri mer komme ut til den virkelige iskulden svært langt fra Solen. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Dette kan være forklaringen på 3200 Phaethon.

Uansett forklaring passerer Jorden hvert år på Lucia-kvelden gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra 3200 Phaethon. Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 160 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Stjernebildet står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden tirsdag morgen. Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd. Svermen vedvarer en god del dager før og etter maksimum og flere kraftige meteorer er allerede rapportert i Norge de siste dagene.

Flest meteorer opptrer vanligvis sent på kvelden og gjerne etter midnatt, frem mot morgengry.

Når vi er ute og ser på stjerneskuddene i natt, ser også et kosmisk mysterium – for hva er årsaken til sandkornene som brenner opp over oss i natt?

En kunstnerisk fremstilling av nedslaget på asteroiden Pallas som kanskje laget det merkelige objektet 3200 Phaethon. Illustrasjon: B.E: Schmidt og S.C. Radcliffe

Her kan du lese mer om mysteriet.

Mer om de kommende himmelbegivenhetene.