Ved hjelp av NASAs planetjeger, Kepler, har forskere oppdaget et nytt planetsystem som inneholder de minste planetene som til nå er funnet rundt en sollignende stjerne.
Planetene befinner seg i et system som kalles Kepler-37, omtrent 210 lysår fra Jorden i stjernebildet Lyra. Den minste planeten, kalt Kepler-37b, er bare litt større enn Månen og har en diameter som er rundt en tredjedel av Jordens. Kepler-37b er dermed mindre enn Merkur, noe som gjorde den vanskelig å oppdage. Det er meget krevende å oppdage så små planeter, og selv Kepler klarer bare å oppdage slike miniverdener rundt de mest lyssterke stjernene av de 150 000 som overvåkes hvert 30. minutt.
Den månestore planeten og to andre planeter i det samme systemet ble funnet ved hjelp av romobservatoriet Kepler som i tre år har blitt brukt til å lete etter jordlignende planeter i eller i nærheten av den beboelige sonen til moderstjernen. I dette området kan vann eksistere i flytende form på planeter. Mens stjernen Kepler-37b ligner på Solen, er planetsystemet ganske forskjellig fra Solsystemet.
Kepler-37b, som høyst sannsynlig er en steinplanet, har neppe noen atmosfære og kan ikke huse liv slik vi kjenner det. Naboen Kepler-37c er litt mindre enn Venus og diameteren er nesten tre fjerdedeler av Jordens. Den ytterste planeten, Kepler-37d, er dobbelt så stor som Jorden.
Fra kjemper til steinkloder
Mens de første planetene som ble oppdaget rundt andre stjerner var gasskjemper, har letemetodene de siste årene gjort det mulig å finne steinplaneter. Se også «En himmel full av stjerner» – og jordlignende planeter!
Moderstjernen til i Kepler-37-systemet tilhører samme type som Solen, men er litt kjøligere og mindre. Alle de tre planetene går i baner nærmere moderstjernen enn avstanden mellom Solen og Merkur i vårt solsystem. Disse planetene er derfor hete og ugjestmilde. Kepler-37b bruker 13 døgn på et baneomløp og er under en tredjedel så langt fra stjernen som Merkurs solavstand. Overflatetemperaturen er estimert å være over 400 grader. Kepler-37c og Kepler-37d bruker henholdsvis 21 og 40 døgn på et omløp. Årene er derfor meget korte i dette planetsystemet!
Oppdagelsene har blitt gjort mulig ved å utføre ekstremt nøyaktige studier av moderstjernen og hvordan lydbølger forplanter seg gjennom denne – såkalt astroseismologi. Stjernens diameter er målt med 3 % nøyaktighet og dermed er det blitt mulig å oppdage miniplaneter i bane rundt. Oppdagelsen tyder på at planeter som går i bane nærmest andre stjerner kan være både større og mindre enn planeter rundt vår egen sol.
Når vil Ison bli mest synlig her fra Oslo? Og i hvilken retning vil den være observerbar?
Hei! Jeg fant ikke en annen måte å skrive til deg på Knut Jørgen, men natten mellom lørdag og søndag når jeg var på hyttetur med foreldrene mine ved kysten i bamble, telemark så kom månen opp bak havet som helt rød, la du merke til det? Eller var det ett lokalt fenomen? Jeg studerte dette i noen timer og når den kom lenger opp over horisonten ble den mer og mer lik den månen jeg kjenner; altså blå hvit. Likevel varte dette fenomentet noen timer, og jeg har også tatt noen bilder av det. Kan du forklare litt mer angående dette fenomenet? Jeg ble så fascinert siden det så ut som månen brant og det er noe helt annet enn jeg har opplevd tidligere – hadde vært flott om du kunne kommentert litt angående fenomenet :). Og desverre er det slik at de jeg har hørt med av venner og bekjente så ikke månen denne kvelden (muligens siden den ikke kom opp før ca 00:15 søndag tiiiiidlig morgen.) Mvh Angelica Isabelle Nilsen
Hei Knut Jørgen! Altså jeg er 11 og er sånn romfreak… Men jeg lurte på om du kunne skrive litt om Kepler 22b? Og kanskje litt om Sirius?
Hilsen en nysgjerrig jente 🙂