Den fantastiske oppdagelsen sist uke av en jordlignende planet i bane rundt vår nærmeste nabostjernesystem, gjør reiser til andre solsystemer hyperaktuelle. Høsten 2011 deltok rundt tusen mennesker på historiens første stjerneskipskonferanse, i Orlando, USA. Forskningsorganisasjonen DARPA (mest kjent for oppfinnelsen av internett) var initiativtaker til konferansen hvor blant annet NASA, SETI og Icarus deltok.
Romskipene som vil bli bruk for reiser til andre solsystem vil være blant menneskehetens mest spektakulære konstruksjoner! Illustrasjon: Don Davis / NASA , Morten Strandhus
De siste 20 årene er mer enn 840 planeter oppdaget rundt andre stjerner. Til å begynne med var de fleste store gasskjemper, gjerne i en trang bane rundt moderstjernen. Metodene som måtte benyttes for å lete, gjorde at det hovedsakelig var slike planeter som kunne oppdages. De senere årene er det funnet en rekke mindre og til dels jordlignende steinplaneter. Noen få av disse befinner seg i såkalt beboelig sone (temperatur mellom 0 og 100 grader C) hvor vann kan finnes i flytende form.
I svært lang tid har både forskere og andre drømt om muligheten for å finne planeter rundt de aller nærmeste stjernene utenfor Solsystemet. Alfa Centauri er et trippel-stjernesystem der to stjerner (A og B) er forholdsvis lik Solen, mens den tredje komponenten, Proxima Centauri, befinner seg litt nærmere oss – 4,2 lysår unna.
Den 16. oktober ble det kunngjort at en steinplanet er funnet i bane rundt Alfa Centauri B. Dette er den suverent nærmeste planeten som noen gang er funnet utenfor Solsystemet. At dette samtidig er en steinplanet, gjør oppdagelsen enda mer fascinerende og oppsiktsvekkende.
Planeten går i bane bare 6 millioner kilometer fra moderstjernen og har en temperatur på omkring 1200 grader – rundt tre ganger temperaturen på vår søsterplanet, Venus. Muligheter for liv er derfor ikke til stede på denne rødglødende – og nesten flytende – planeten. Men statistikken viser at det kan finnes flere planeter i fjernere baner fra stjernen, og dersom man skulle finne planeter i beboelige sone, vil disse i tilfelle være virkelig interessante. I så fall kan det være en teoretisk mulighet for at liv kan ha utviklet seg. Selve stjernen er litt mindre enn vår egen Sol, mens den nyoppdagede planeten har litt større masse enn Jorden.
Mer om stjernene i Alfa Centauri-systemet
Stjernene A og B og mulige planeter
Det er altså mye som tyder på at det kan finnes enda mer interessante planeter lenger unna moderstjernen, Alfa Centauri B. Temperaturen på slike planeter vil i tilfelle være mindre ekstreme. Alfa Centari A og B er et forholdsvis tett par og middelavstanden mellom dem er bare 24 ganger avstanden mellom Jorden og Solen (eller 24 AE for å bruke en standard astronomisk lengdeenhet), litt mer enn avstanden mellom Uranus og Solen i vårt solsystem.
Tyngdekreftene fra de to stjernene vil forstyrre banene til planeter og det har dermed vært diskutert om planeter kan befinne seg i beboelig sone. Noen beregninger tyder på at dette ikke kan være tilfelle, andre mener at planeter kan befinne seg ut til 3 AE fra hver av stjernene A og B. Dette inkluderer den beboelige sonen. I vårt solsystem befinner til sammenligning Merkur (0,4 AE), Venus (0,7 AE), Jorden (1,0 AE) og Mars (1,5 AE) seg innenfor 3 AE.
Vi vet for lite om planetdannelse til å kunne si noe om hvordan planeter dannes i tette dobbeltstjernesystemer og dermed kan vi heller ikke si noe om sannsynligheten for jordlignende planeter i den beboelige sonen til A og B.
Den tredje stjernen i systemet, Proxima Centauri, befinner seg mye lenger unna de to førstnevnte. Dette er en veldig liten og lyssvak dvergstjerne, men den har til gjengjeld mulighet for å ha planeter som aldri blir forstyrret av tyngdekreftene fra andre stjerner. Den beboelige sonen befinner seg ganske tett innpå stjernen.
En fremtidig ekspedisjon til et annet solsystem vil etter all sannsynlighet gå enten til A og B dersom det blir funnet interessante planeter der, eller til Proxima Centauri.
Kunstnerisk fremstilling av planeten som er funnet rundt Alfa Centauri B. Solen, samt Alfa Centauri A og B, er markert. Illustrasjon: ESO/L. Calçada/N. Risinger (skysurvey.org)
Ekstrem nøyaktighet
Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av uhyre nøyaktige målinger utført av HARPS-teleskopet i Chile. I mer enn fire år har Alfa Centauri B blitt studert med dette instrumentet, og det viser seg at tyngdekreftene fra en planet får stjernen til å vagge på sin ferd gjennom rommet. Planeten fullfører et omløp rundt stjernen på bare 3,2 døgn.
Hastighetsendringene som ble målt i stjernens bevegelse var bare 1,8 km/t, eller hastigheten til en baby som krabber på gulvet.
Reiser til andre solsystemer
I lang tid har menneskene drømt om å kunne reise ut av vårt solsystem for å besøke fremmede verdener. Men avstandene har gjort dette umulig. Mens en bemannet reise til Månen bare tar et par dager, ville en bemannet ferd med romfergens hastighet (28 000 km/t) til Proxima Centauri tatt 160 000 år!
På historiens første stjerneskipskonferanse, 100 Year Starship Symposium, som ble arrangert i Orlando, USA høsten 2011 deltok eksperter fra en lang rekke områder for å diskutere hvordan man kan begynne å planlegge og motivere for ferder ut av Solsystemet. Man ser for seg at dette kan finne sted om 200 år, men planleggingen må begynne nå.
Konferansen var ment å være spiren til fremtidens gigantiske reise – reisen til stjernene, en reise ingen av oss som lever i dag vil kunne oppleve …
For å lete etter livsformer på exoplaneter, må vi antagelig sende mennesker for å bli helt sikre. Alle exoplaneter som frem til i dag har blitt funnet, er altfor langt unna til å kunne nås med de stjerneferdene som anses å kunne bli realistiske. På grunn av de ekstreme kommunikasjonstidene er det meget vanskelig å benytte ubemannede fartøyer. Det vil derfor være nødvendig å bruke mennesker som kan ta beslutninger basert på observasjoner av forholdene på exoplanetene.
Oppdagelsen som ble kunngjort 16. oktober vil derfor revolusjonere motivasjonen for å planlegge slike ferder. Oppdagelsen sannsynliggjør at ytterligere og enda mer interessante planeter vil bli funnet. Disse vil gjøre stjernereiser til et mål hele menneskeheten samler seg bak.
Kan vi lage en sattelitt som sender ut signaler m0t Proxima Centauri eller en av de andre stjernenes planeter som da etter ca. 8-9 år muligens får signaler sent tilbake fra livsformer der?
Våre radiosignaler har nådd fram, men det er vell ingen til å svare…altså ingen intelligent form for liv..?
«Muligheter for liv er derfor ikke til stede på denne rødglødende – og nesten flytende – planeten.»
Her burde det nok stå «liv slik vi kjenner det på jorda». Kanskje finnes det helt andre (og ikke karbonbaserte) former for liv som tåler mer enn 1200 grader.
En reise ingen av oss som lever i dag vil kunne oppleve? Du som er teknologi optimist Mr Ødegård, kan vel ikke ta en så bastant konklusjon? Telomerase er det første av mange oppdagelser som vil forlenge kroppene våres liv. Man må også huske på at de som er 110 i dag ble det med 1902 levestandarer og medisiner. Så forventet levealder til å med uten de store framskritt innenfor teknologi, vil være mye høyere for de nyere generasjoner 80-90 tallet. På toppen av alt dette kan man bruke Cryonics hvis man ikke greier å leve videre med dagens anti aldrings teknologier.
hei
Vet du om disse avstands målingene til HARP baserer seg på redshift? Jeg lurer på dette i forbindelse med Halton Arp sin kritikk av big bang og de store avstandene redshift måler av objekter som tilsynelatende er ved siden av hverandre. Står redshift som avstandsmåler da for fall?
Arp:
http://www.haltonarp.com/articles/intrinsic_redshifts_in_quasars_and_galaxies.pdf
17 milliarder jord-støre planeter: hvordan klarer Keplerteleskopet å «se» tverrs gjennom Melkevei-skiven og senteret av galaksen? Er der ikke noe som skjermer i denne sammenheng?
mvh
Gunnar