Når Venus den 6. juni passerer over solskiven får vi en demonstrasjon av metoden som har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer utenfor Solsystemet. Akkurat i 2012 er letingen etter jordlignende planeter dessuten i en avgjørende fase.
Under Venus-passasjen: Vi ser atmosfæren til Venus som en lysende bue der hvor den er utenfor solskiven. Dette sylskarpe bildet er tatt med det 1 meter store svenske solteleskopet på La Palma. Bildet er så skarpt og viser så fine detaljer på soloverflaten at atmosfæren til Venus kan anes også rundt den delen av planeten som ligger over solskiven. Foto: Swedish Solar Telescope/Institute for Solar Physics
I over tre år har NASAs romsonde Kepler gått i bane i verdensrommet for å lete etter jordlignende planeter. Observatoriet søker etter kortvarige, små fall i lysstyrken til relativt sollignende stjerner. Dette skyldes ofte at planeter passerer foran stjernen, sett fra Jorden, og skygger for litt av stjernelyset. For å være sikker på at årsaken faktisk er en planet og for å finne ut mest mulig om planetens bane, størrelse etc. er det nødvendig å observere over flere år. Mer enn 100 000 stjerner har vært overvåket på denne måten.
En jordlignende planet skygger typisk for 1/10 000-del av lyset og miniformørkelsen varer gjerne 1-16 timer. Når en planet er oppdaget blir den observert med andre teleskoper på bakken og i rommet for å finne ut mer om forholdene på den.
Når en planet passerer foran sin moderstjerne, skygger den for litt av lyset. Dette kan observeres med relativt beskjedent utstyr. Avanserte spektrometere kan oppdage tegn på oksygen og vann i den fjerne planetens atmosfære. Figur og animasjon: STARE project basert på arbeid av Hans Deeg, fra 'Transits of Extrasolar Planets'
Bevis for livsformer?
Størrelse, bane og temperatur fremkommer av observasjonene som blir gjort med Kepler. Men spesielle instrumenter kan undersøke atmosfæren til planeten. Når planeten passerer foran moderstjernen sin, vil litt stjernelys passere gjennom planetens atmosfære og få «fingeravtrykk» av stoffene i atmosfæren. Metoden er allerede brukt flere ganger for å finne sammensetningen til atmosfæren rundt planeter som vi aldri har sett, aldri fotografert og neppe noen gang kan reise til.
Dersom vi skulle oppdage fritt oksygen eller ozon i større mengder, vil vi ha de første solide bevisene for livsformer. Disse stoffene er nemlig så reaktive at de forsvinner i løpet av geologisk (og astronomisk) sett kort tid dersom det ikke er noe som produserer dem fortløpende. Dette «noe» kan for eksempel være fotosyntese. Man har regnet ut at dersom alt liv på Jorden ble utryddet i dag, ville det aller meste av oksygenet (og dermed ozon) være borte fra atmosfæren i løpet av 30 – 40 millioner år. Oksygen vil rett og slett ha reagert med andre stoffer og blitt bundet til disse, delvis i atmosfæren og delvis i berggrunnen.
Fotosyntese betyr at en form for planter er til stede, men utelukker ikke at mer avanserte organismer kan finnes. Dersom noen hadde observert Jorden fra et sted langt utenfor vårt solsystem for 200 år siden, ville de med den samme metoden kunnet finne oksygen og ozon og antagelig fastslått at det finnes planter på Jorden. Men de hadde ikke oppdaget menneskene som var like intelligente som i dag, men den gangen ikke hadde radioutstyr som kunne avsløre at vi er på denne planeten.
Kepler har allerede funnet en lang rekke planeter og planetkandidater og mange av disse vil bli nærmere undersøkt i løpet av 2012. Det er funnet planeter av nokså jordlignende størrelse i beboelig sone rundt moderstjernen sin – det vil si at vann kan være i flytende form. Forskere over helt verden følger derfor ekstremt nøye med på undersøkelsene som blir gjort fremover!
Hjemmesiden til Kepler-prosjektet
Den store demonstrasjonen
Den 6. juni er vi så heldige at naturen demonstrerer metoden for oss – vi kan se dette helt uten kikkertutstyr. Med solformørkelsesbriller kan vi se Venus som en kullsort flekk mens den sklir over solskiven, på samme måte som fjerne planeter passerer foran moderstjernen sin.
Venus har en tett atmosfære, er jordlignende i størrelse og sollyset passerer gjennom de ytre atmosfærelagene under passasjen. Dette blir en enestående demonstrasjon fra naturens side på en virkelig kraftfull måte å lete etter planeter og livsformer. Vi vet at det ikke er liv på Venus, men metoden vil bli brukt på tusener av fjerne planeter der forholdene kan være gunstigere.
Venus passerer i løpet av 7 timer over solskiven tidlig på dagen 6. juni. Foto: NASA, montasje: astroevents.no / Knut Jørgen Røed Ødegaard
Hei, jeg skulle ønske jeg kunne dele denne siden med andre, har en gruppe på facebook som heter Spacebook. Velkommen dit. Vennlig hilsen Frode Holstad.
Hei
du nevner oksygen og ozon som mulige «beviser» på liv, men hvor sannsynlig er det at aerobt liv skal finnes i andre solsystemer. Eller sagt på en annen måte – er det ikke minst like naturlig å tenke seg anaerobe livsformer. Selv her på kloden har vi økosystemer som aldri har sett verken fotosyntese eller celleånding. Metanbaserte livsformer og H2S baserte økosystemer er jo vanlige ved undersjøiske varme kilder. Hvordan er det med metan – er denne gassen et organisk bevis på liv eller kan den gi opphav til liv på andre planeter?
Hei! Metoden du snakker om, er det spektografi?