Historisk kometpassering

Kl. 04.37 natt til tirsdag vil en romsonde passere kjernen til kometen Tempel 1 på kloss hold. Nærpasseringen blir et høydepunkt i en av de mest spektakulære og dramatiske forskningsprosjektene som har funnet sted i rommet. Kometer inneholder urstoff fra den gangen Solsystemet ble til og vi vil denne gangen få et fascinerende innblikk i kometenes liv, oppbygning og sammensetning. Kanskje får vi se hullet som en romsonde laget i kometkjernen i 2005.

Et voldsomt lysglimt oppstod da romsonden Deep Impact traff Tempel 1 i 2005. Tirsdag 15. februar får vi kanskje se resultatet.Foto: Deep Impact/NASA/JPL/UMD

Solsystemet ble for 4,6 milliarder år siden til i en gigantisk virvel av støv og gass. I midten av malstrømmen oppstod en stor klump av gass som begynte å lyse – Solen. Lenger ute oppstod mindre klumper i den virvlende skiven av stoff og disse klumpene utviklet seg til planetene. En god del overskuddsmateriale ble liggende igjen i iskulden og tussmørket aller ytterst i Solsystemet, langt utenfor de ytterste planetene. Dette materialet har klumpet seg til iskloder og skitne snøballer. Snøballene er typisk noen få kilometer store og inneholder is, støv, snø, frosne gasser og stein.

Av og til kommer en av de mange milliarder snøballene som finnes der ute stupdykkende innover mot solvarmen og stoff fordamper og legger seg som en tåkesky rundt snøballen. Stråling og partikler fra Solen blåser stoffet utover og lager en hale: Vi har fått en komet!

Opp gjennom tidene har mange kometer kollidert med Jorden og antagelig forsynt oss med en vesentlig del av vannet som finnes her, samt kompliserte molekyler som gjorde det mulig for livet å oppstå. Kometer er derfor blant de mest interessante objektene i Solsystemet, men samtidig blant de vanskeligste å studere fordi de er små og skjuler seg inne i tåkeheimen som de selv lager.

Deep Impact

Flere ganger de siste 25 årene har derfor romsonder blitt sendt forbi på kloss hold for å fotografere kometkjernen, den skitne snøballen. Men overflaten endres kraftig på grunn av solvarmen og hvordan kan vi finne ut hva som er under overflaten?

Den 4. juli 2005 ble derfor en 370 kg tung del av romsonden Deep Impact sendt inn i kometen Tempel 1 mens en kameradel for forbi på trygg avstand. Men nedslaget ble mer spektakulært enn ventet, med en formidabel utblåsning, og kameraet klarte aldri å observere hullet som oppstod i kometkjernen.

Men forskerne fikk hjelp av et annet, svært vellykket kometprosjekt: Den 2. januar 2004 passerte NASA-sonden Stardust bare 236 kilometer fra kjernen av komet Wild 2. Stardust fikk meget detaljerte bilder, men klarte også å samle støvprøver som på spektakulært vis ble returnert til Jorden i januar 2006.

Etter å ha fullført prosjektet, hadde Stardust-sonden drivstoff igjen og sonden ble omdirigert mot et nytt nærmøte – med den bombarderte kjernen til komet Tempel 1. Det er dette stevnemøtet som finner sted kl. 04.37 natt til tirsdag norsk tid!

Deep Impact traff Tempel 1

Stardust returnerte støvprøve

Hva har skjedd? Blir hullet funnet?

Sonden som er omdøpt til Stardust-NExT, vil passere Tempel med 11 km/s, 40 000 km/t, og på bare 200 kilometers avstand. Det er svært nær i denne sammenhengen.

Siden den menneskeskapte nedslaget for 6 år siden har kometen passert så nær Solen som den kommer i sin bane. Det er da kometen er mest aktiv og store mengder materiale fordamper og blåses ut i rommet. Det estimeres at en gjennomsnittskomet slanker seg opptil 2 meter for hvert stevnemøte med Solen. Men i 2005 ble det oppdaget at store deler av kjernen i Tempel 1 ikke er dekket av snø og is. Typisk er bare 10 – 20 prosent av en komets overflate aktiv og disse områdene kan da miste som mye som 20 meter materiale ved en passering av Solen.

Et spesielt interessant område på Tempel 1. Området nede til venstre er glatt og tilsynelatende ungt. Utvider det seg mot høyre og dekker eldre, ujevne områder? Eller trekker det seg tilbake og avdekker eldre områder? Den skarpe kanten som er markert med piler er 10-20 meter høyere enn omgivelsene. Foto: NASA/UM/Cornell/Peter Thomas

Is og stein er heller ikke jevnt fordelt inne i kometen. Tempel 1 har dessuten merkelige, lagdelte områder og neo som ligner støvstrømmer. Dette finner vi trolig mer ut om natt til tirsdag. For første gang vil vi få se igjen en kometkjerne etter nærpassering av Solen. Da kan vi sammenligne bildene med de som ble tatt i 2005 og undersøke hvilke forandringer som har skjedd. Dette er ekstremt viktig og interessant for å forstå kometene!

Håpet er dessuten å få se hullet som ble laget i 2005 for å finne ut hva som er inne i kometkjernen. Men rotasjonen til kjernen kan ha endret seg siden den gang slik at det ikke er sikkert at kameraene kan fotografere den riktige siden av kometen. Det vet vi tidligst på tirsdag.

Se også mer informasjon og lenker på www.bangirommet.no