Romsondene som nå studerer Månen på nært hold har oppdaget at deler av naboen vår nærmest kan være som en sveitserost, med ganger under bakken.
Dette hullet i det såkalte Marius Hills på Månen er stort nok til å romme Det hvite hus. Foto: NASA/LROC/ASU
Allerede på 1960-tallet, før de første menneskene landet på Månen, var det forskere som mente at det kan være et nettverk av tunneler under måneoverflaten. De skulle være rester etter gamle lavastrømmer, elver av flytende stein, som en gang rant under måneoverflaten. I Månens barndom var det meste av himmellegemet flytende. Det var bare en tynn skorpe med størknet stein. Noe lignende finnes flere steder på Jorden, ikke minst på Hawaii, der undertegnede selv har tatt turer i slike naturlige tunneler. Når lavastrømmen stopper renner lavaen bort og hulene blir liggende tomme.
På 1960-tallet baserte forskerne antagelsene på observasjonene av lange streklignende formasjoner som strekker seg over de mørke maria (”havene”) på Månen. Man antok at strekene skyldtes uttørkede lavatunneler dypt under bakken. Bilder tatt med de første romsondene viste hundrevis av lange, smale riller som snor seg over de enorme lavaslettene.
Bilder tatt med LROC (Lunar Reconnaissance Orbiter Camera) og den japanske Kaguya-sonden bekrefter at en del hull skyldes at taket på lavatunneler har rast sammen. Det beviser at lavatunneler fortsatt kan eksistere, flere milliarder år etter at de ble til.
Bilder tatt med den japanske Kaguya-sonden viser mønster av riller etter vulkansk aktivitet. Siden hullet befinner seg midt i en rille, skyldes hullet antagelig at taket i en vulkansk tunnel har kollapset. Foto: JAXA/SELENE
Fremtidig bosted?
Vulkanske tunneler kan være perfekte steder å lage månebaser. Steintaket beskytter mot stråling og selv bare et par meter ned i bakken på Månen er temperaturen ganske konstant. Mens den på overflaten kan variere mellom 100 plussgrader på dagen og 150 kuldegrader om natten, regner man med at temperaturen på to meters dyp er 30-40 minusgrader.
Allerede nå er flere spesielt interessante steder plukket ut for nærmere undersøkelser og det kan hende mennesker titter ned i hullene om ikke så veldig mange år.
Jeg syns du er helt sykt rå! Ikke bare vet du veldig mye om astronomi, men du gjør at det virker kjempespennende for alle som hører på! Stå på Knut, entusiasmen din er virkelig inspirerende!
Det kan bety at slike lavatunneller er vanlige i universet. Jeg overvintret på Jan Mayen i 1965/66 og fant flere slike lavarør på en av mine utflukter. Noen steder var de kollapset, andre plasser var de intakte, men det var ingen slike runde hull å se, som forøvrig likner de hullene en ser på fotos fra Mars. Det må være et annet fenomen forbundet med store lag a løst materiale. En delvis kollapset lavatak lager bare et vanlig sammenrast uregelmessig hull.