Voyager-sondene på vei ut av Solsystemet

Voyager-sondene som ble sendt ut i rommet i 1977 har som de første menneskeskapte objektene begynt å bevege seg ut i interstellart rom – området mellom stjernene. Underveis har sondene løst mysteriet med hvordan gass-skyen som Solsystemet befinner seg inne i kan holde seg sammen.

Heliosfæren som vi befinner oss inne i. Voyager 2 har nå også kommet ut i skjoldet mellom heliosfæren og den interstellare gassen. Et par sjokk markerer overgangen mellom de ulike områdene.

Allerede i 1989 fullførte sondene sitt opprinnelige oppdrag – utforskning av planeten Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Sondene hadde så stor hastighet at de fortsatte og vil fortsette ut av vårt solsystem og ut i rommet mellom stjernene – såkalt interstellart rom. Avstanden mellom stjernene er så formidabel at et romskip med romfergens 28 000 km/t ville brukt 160 000 år en vei til den nærmeste nabostjernen.

Menneskene har aldri kunnet undersøke stoffet mellom stjernene direkte – det er vi i ferd med å gjøre nå.

Ut fra Solen blåser en vind av partikler i stor hastighet. Solvinden blåser opp en ”boble” i rommet rundt vårt solsystem. Mens Solsystemet beveger seg gjennom rommet på sin 225 millioner år lange ferd rundt sentrum av Melkeveien, treffer den tynne gassen mellom stjernene vår ”ballong”. Voyager 1 og Voyager 2 er i ferd med å passere gjennom ”ballongskallet”.

I vår del av Melkeveien er det en 30 lysår bred sky av 6000 grader varm gass som Solsystemet befinner seg inne i.. For omkring 10 millioner år siden eksploderte en rekke supernovaer i nærheten og disse slynget ut hete gasser – temperaturen er fortsatt en million grader. Vår gass-sky blir angrepet fra alle kanter av denne hete gassen med mye høyere trykk. Hvordan kan gass-skyen vår klare å holde seg sammen?

Data fra Voyager-sondene gir forklaringen: Gass-skyen har mye kraftigere magnetfelt enn ventet – 4-5 mikrogauss (Jordens magnetfelt har en styrke på 500 000 mikrogauss – 0,5 gauss). Magnetfeltet forsyner gassen med et ekstra trykk som skal til for å motstå angrepene.

Nesten der

Voyager-sondene er fortsatt ikke helt ute i interstellart rom. De befinner seg i skallet som ligger mellom solvinden og interstellar gass. Voyager 1 nådde dette området i desember 2004, Voyager 2 i august 2007.

Sondene vil fortsette ut i rommet og vil ha radioaktiv energi til å kunne kommunisere i hvert fall til 2020. De vil gi menneskeheten fantastisk kunnskap om stoffet i Melkeveien. Om mange millioner år kan det ventes at sondene vil kunne passere nær andre stjerner og kanskje i en ytterst fjern fremtid kan en annen sivilisasjon finne budbringerne fra menneskeheten. Finnes vi fortsatt?

Sak hos NASA

Sak på bangirommet.no