Etter over 30 år der jeg gjennomsnittlig spiste den merkelige retten «brødskive med makrell i toma» èn (1) gang i året (mest for å forsikre meg om at, nei, det er virkelig ikke spesielt godt) har også jeg blitt bitt av basillen, og spiser nå brød med makrell i tomat 2-3 ganger i uka. Jeg har flere forskjellige teorier på hvorfor det er blitt slik, her er fire av dem.
1) REKLAMENS KRAFT: Den litt artige reklamen med bestemor og bestefar som danser og synger med rart pitchede stemmer har gjort at jeg nå synes makrell i tomat er kult.
2) THOMAS GIERTSEN: Spiser visstnok makrell i tomat til lunsj hver dag, som en naturlig del av sin strenge proteinfokuserte diett. Ikke det at jeg ser på Giertsen som et forbilde, men jeg synes det er litt gøy å ha en matvane som er inspirert av en kjendiskostholdsfrik.
3) FLYKRÆSJ: Lenge tenkte jeg at det umulig kunne finnes noe eklere enn kombinasjonen makrell i tomat og majones, populært kalt flykræsj (fordi det kan minne om innsynet i et tenkt menneskes revnede buk etter et flykræsj). Nå som jeg har prøvd det og funnet ut at majonesen demper den intense tomatpurésmaken på en bra måte har jeg skiftet mening og synes faktisk det smaker godt.
4) GRUPPEPRESS I NRK-KANTINA: Forbausende mange unge menn i trettiårene i NRK-kantina spiser makrell i tomat på skiva mange ganger i uka. Jeg tror mange av dem trener. Jeg føler at jeg ved å spise makrell i tomat signaliserer at jeg trener, noe jeg ikke har noe å mot å signalisere. Se også Thomas Giertsen.
5) TIDSÅNDEN: Makrell i tomat har lenge vært et utdefinert produkt som tidsånden plutselig har valgt å trekke fram igjen, det føles derfor både friskt og deilig nostalgisk på samme tid.