Jeg har syklet gjennom løypa!

… og overlevd med god margin! For en tur! For en gjeng! For en dag! 
Jeg skal ikke underslå at jeg har gruet meg i mange uker til denne turen. Det var profflaget Sparebanken Vest-Ridley som inviterte meg med, og bare synet av røde trikot-kledde unge menn gjør meg litt nervøs.

Fra profflaget stilte fjorårets vinner i Nordsjørittet Roy Hegreberg og Geir Inge Berg. Sportsdirektøren Morten Hegreberg var også med. Og hans treningskamerat Alf Åge Kristiansen, den trivelig bank-mannen Leif Rune Svendsen, den spreke hobbysyklisten Aina Andreassen og en hyggelig fyr vi traff på toget. Kompisene hadde sviktet ham og tøffe Erling Forberg valgte å reise likevel. Men han kunne jo ikke sykle alene, heller og ble med oss! Så da vi kom frem til Egersund var vi blitt en god gjeng på åtte stykker – med ytterst forskjellig utgangspunkt. Fellesnevneren var strålende godt humør og enighet om at dette skulle bli en fin dag. Og det ble det! Til de grader! 

Noen rundt meg har hintet om at jeg oppfører meg litt nyreligiøst når det gjelder sykling, men jeg tror mange kjenner følelsen av glede når man lærer noe nytt – og ikke minst mestrer, litt etter litt.   

I dag har jeg lært masse! Hvordan løypa er, hvordan jeg bør sykle på grus, hva jeg bør spise – og ikke minst hvor ofte. Og jeg har lært viktigheten av samhold og lagånd. Sykling er en super lagsport – og det er de rødkledde proffene fra Stavanger et prakteksempel på.

Blomsten i dag går til Roy Hegreberg. For en fin fyr! Det er en del bakker i Nordsjøritt-løypa. De er lange, harde og vonde. Og da jeg sleit som verst kjente jeg et mildt trykk på korsryggen, og der var Roy! Med et lite puff hjalp han meg oppover. Igjen og igjen. Han svarte på alle dumme spørsmål om sykling og delte velvillig av sin kunnskap.  Av alt jeg har lært i dag er det hans håndsrekning som sitter sterkest igjen. Han vant rittet i fjor, og jeg synes jammen han fortjener å vinne i år også! Heia Roy!

Turen oppsummert: Jeg vil absolutt anbefale en rolig gjennomsykling av løypa hvis du ikke har syklet Nordsjørittet før. Jeg lærte masse som jeg definitivt kommer til å ha nytte av 13. juni. Ikke minst vet jeg nå hvordan det er å sykle så langt og hvordan løypa er formet. At det er lange og harde oppoverbakker, men at de heldigvis også går nedover. Jeg har blitt stum av vakker natur og møtt masse flotte folk. Summen er bare positiv!

Det var flere ganger jeg kjente at dette var nesten for vondt, men så skiftet løypa – og så gikk det bra likevel. Ni mil er langt, og det skal gjøre litt vondt. Men heldigvis har vi fortsatt seks uker igjen å trene på! 

Husk å legge inn kaffestopp på Hå gamle prestegård. Det gjorde susen!