Har du lest elektronisk litteratur ennå? Ikke bare en roman i kindle-format, altså, men skjønnlitteratur som utnytter datamaskinen som medium så den slett ikke kan trykkes på papir? Slik innleder Jill Rettberg, professor i digital kultur ved UiB, denne gjestebloggen om den nye litteraturen.
Det finnes generativ litteratur og Twitterlitteratur og teksteventyrspill og mer. Noe elektronisk litteratur bruker hypertekstlenker, som web-versjonen av Tor Åge Bringsværds ordboksnovelle Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere. En av de mest populære sjangrene er kinetisk poesi, hvor ordene og bokstavene beveger seg, enten som en ren animasjon eller som respons på hva du som leser gjør: du klikker kanskje på et ord, eller du puster i mikrofonen eller kjærtegner skjermen på nettbrettet ditt. Ottar Ormstads Svevedikt og Morten Skoglys Bokstavlek er eksempler på kinetisk poesi, men det fins mange flere, som Jörg Piringers abcdefghijklmnopqrstuvwxyz for iPhone.
Internasjonal konferanse for elektronisk litteratur, i Bergen
I 2015 skal Forskergruppen for elektronisk litteratur ved Universitetet i Bergen arrangere ELO2015, den store internasjonale konferansen for elektronisk litteratur. Denne konferanseserien kjennetegnes av at det er utstillinger, opplesninger og performancer av elektronisk litteratur i tillegg til et akademisk program med kritikere som fortolker og teoretiser over elektronisk litteratur. Vi vil gjøre ELO2015 til en festival for hele Bergen, ja, gjerne hele landet, og prøver å få til elektronisk litteratur overalt, på gallerier og på bibliotek, i skoler og på flyplasser!
Men hvordan gjør man det? Vi tok et steg på veien i går ved å invitere til et workshop, Curating and Exhibiting Electronic Literature, hvor internasjonale e-litteratur-eksperter og lokale kuratorer og kunstnere diskuterte gode måter å lage utstillinger av nye kunstformer. Det var enormt lærerikt.
Kristian Pedersen presenterer Gasspedal Animert, et samarbeid med Audun Lindholm hvor dikt og korttekster animeres til korte, nettpubliserte poesifilmer.
Jeg kjente allerede til de grundige utstillingene Dene Grigar har satt opp ved den store amerikanske litteraturkonferansen MLA og på ELO2012. Disse utstillingene er store oversikter over historisk utvikling og viktige forfatterskap innen elektronisk litteratur, og studentene til Grigar bidro som dosenter for å fortelle og forklare for besøkende. De har gjort stor suksess på disse konferansene og har også klart å engasjere vanlige lesere og besøkende.
I Bergen håper vi å få til flere mindre, fokuserte utstillinger, for eksempel i samarbeid med Bergen offentlige bibliotek (som alt har engasjert Gasspedal animert til å animere vinneren i sin poesikonkurranse), Litteraturhuset og med uavhengige gallerier i byen som KNIPSU, Entrée og 3,14. Da vi for noen uker siden snakket med Sissel Lillebostad, som leder kuratorutdaningen ved KHiB, kommenterte hun at det gir lite mening, for en kurator, å planlegge en utstilling ut fra den materielle formen – man vil heller jobbe ut fra et tema eller et konsept. Sånt sett virket en utstilling av elektronisk litteratur underlig for henne.
The Great Gatsby som spill
Kanskje det blir bedre med mindre utstillinger om et spesifikt tema? Da passet det bra at vi også fikk noen eksempler på nettopp dette, begge har funnet sted sted på bibliotek. Nick Montfort fortalte om utstillingen Games by the Book på humaniorabiblioteket på MIT, hvor de viste fram romaner vedsiden av dataspillene som var inspirert av romanen. Hitchhikers Guide to the Galaxy er selvsagt på et universitet som MIT, men du visste kanskje ikke at The Great Gatsby også er adaptert til japansk Nintendospill på åttitallet?
Yndlingseksempelet mitt er nok det danske Tilfældigvis er skærmen blevet blæk. Dette er en poesigenerator laget som en fysisk installasjon på biblioteket i Roskilde. Opptil tre lesere kan delta samtidig, og hver leser tar tak i en lærinnbundet og sammenlimt bok som fungerer litt som en Wii-kontroll. Forfatteren Peter-Clement Woetmann har skrevet mange alternative verselinjer til diktet, og lesernes bevegelser og valg styrer hvilke linjer som blir del av «deres» versjon av diktet. Jeg tror det blir sinte linjer om de trykker hardt på boken og vennligere linjer om de har et mykere grep, men jeg vet ikke akkurat hvordan interaksjonen her fungerer. Når diktet er ferdig skrives det ut på en sånn smal lapp som bibliotekene pleier å bruke til kvitteringer, og diktene postes også automatisk til en egen blogg.
Poesimaskinen ble også prøvd ut på Roskildefestivalen i sommer, hvor den ifølge Søren Pold, som presenterte verket, fungerte enda bedre enn på biblioteket, kanskje litt fordi det ikke er forventninger til at folk skal være stille på Roskildefestivalen som det er på et bibliotek. Her fungerte utskriftene særlig bra, sa Søren Pold, fordi folk tok utskriften av diktene sine tilbake til teltene sine og viste dem til andre som så kom for å prøve selv.
Elektronisk litteratur i undervisning
1. november begynner Remediating the Social i Edinburgh, avslutningskonferansen på et europeisk prosjekt om elektronisk litteratur. Her blir det også en utstilling i samarbeid med New Media Scotland, og det slippes en antologi med europeisk elektronisk litteratur sammen med pedagogisk materiell for å hjelpe lærere og andre med å bruke disse nye litterære formene i undervisning.
Jeg har foreløpig bare sett minnepinnen antologien utgis på, men den kommer også på nett om en uke eller to. Talan Memmott og Maria Engberg på Blekinge Tekniska Høgskola har redigert antologien, og her ser du Talan som viser fram den søte lille minnepinnen:
Lyst å vite mer?
Om du har lyst til å finne ut mer om elektronisk litteratur er det etterhvert mange muligheter. ELMCIP-prosjektets kunnskapsbase over elektronisk litteratur har snart 1500 eksempler på kreative verk dokumentert, med beskrivelser og lenker, og det er også masse informasjon om akademiske og kritiske tekster om litteraturen. Nye oppslag legges inn nesten daglig. Hans Kristian Rustad sin bok Digital litteratur: en innføring kom ut i vår og er en kort bok som gir en god oversikt over norsk og internasjonal elektronisk litteratur, inkludert en lesning av Svevedikt som jeg nevnte over og mye mer.
Jeg må også anbefale Leonardo Flores sitt prosjekt I ? E-Poetry. Leonardo Flores er Fulbright scholar hos oss på UiB i 2012/13, og bor ellers på Puerto Rico. Han elsker e-poesi, og har nå i nesten et helt år skrevet en bloggpost hver eneste dag med minst hundre ord om et enkelt elektronisk dikt. Han sier han har ingen planer om å slutte! Og vil du lese enda mer om workshoppen vi holdt i går, kan du lese livebloggingen min derfra på bloggen min, jilltxt.net.
