Månedens bok i mai er valgt! Det blir Aravind Adigas prisbelønte roman ”The White Tiger”, eller ”Hvit tiger”, som den heter på norsk.
For denne boken mottok den da 33 år gamle forfatteren Bookerprisen i 2008. Bare tre ganger tidligere hadde denne anerkjente prisen gått til en debutant, og ifølge den britiske avisen The Guardian, var han også den nest yngste vinneren noensinne.
Hva juryen satte pris på? Dypt alvor og besk humor i skjønn forening, servert av en sympatisk, men skamløs hovedperson, mener vår litteraturanmelder Anne Cathrine Straume.
- Les også: Fra journalistikk til skjønnlitteratur
«Hvit tiger» er historien om en mann, en av Indias millioner lutfattige, og om hvordan han slår seg opp til å bli en rik gründer i teknologibyen Bangalore. Det er ingen vakker historie. Fortellingen er lagt i munnen på Balram Halwai. Det er han som blir kalt den hvite tigeren, en slik som det bare fødes én av i hver generasjon. Kallenavnet får han fordi han er den eneste av skolekameratene som lærer seg å lese og skrive. Han er en av dem som vil noe mer, og som tror at det går an, for en av hans stand, å bli noe annet enn en alltid sultende gatefeier eller rickshawkjører.
For sin debutroman "Hvit tiger" fikk den indiske forfatteren Aravind Adiga Bookerprisen i 2008.
Onsdag 30. mai samler vi fire profilerte forfattere (om kort tid avslører vi navnene, følg med!) som skal snakke om boka på Lillehammer Bibliotek under Sigrid Undset-dagene. Kulturhusets programleder Anne Bøhler er ordstyrer. Arrangementet er selvsagt åpent for publikum, og en redigert versjon av samtalen vil i tillegg bli sendt torsdag 31. mai i Kulturhuset på P2.
Nå oppfordrer vi deg til å lese boken og si din mening. Er Balram en helt eller en skurk? Ta i bruk kommentarfeltet nedenfor og bli med i diskusjonen!
HAr nettopp hoert debatten i P2 om The White Tiger -med Anne B. Ragde, Erlend Loe m.fl. Og det slaar meg hvor gjennomsyret disse litteratene er av en smaaborgerlig forestillingsverden. De klarer ikke ta inn det blodige, revolusjonere budskapet , den bitre sannheten om den senkapitalistiske verden. Drepe de rike, nei uffamegda. Symptomatisk nok hadde disse damer og herrer ogsaa problemer med aa forstaa referansen til Kina. Snevert perspektiv hos vaar intelligientsia – uten globalt blikk, uten marxistisk analyse. Dette var andedam for alle penga.
Da er forfatterpanelet klart! På Lillehammer bibliotek onsdag 30. mai kan du høre Anne B. Ragde, Simon Stranger, Mala Wang-Naveen og Erlend Loe diskutere «Hvit tiger». Og er du ikke på Lillehammer den dagen, får du høre utdrag i Kulturhuset på P2 dagen etter.
Enig med deg i at mange i dette landet har godt av å lese om folk som er vanskeligere stilt enn oss selv. Mye norsk samtidslitteratur handler om tette familierelasjoner og vanskelig oppvekst. Noen «der ute» har større utfordringer å stri med.
Jeg liker godt Adigas kombinasjon av dypt alvor og befriende humor. For en oppdriftsvilje!
Jeg syns boka var fantastisk! Nordmenn bør lese slik litteratur, for vi har glemt hvordan det er å være fattig og uten muligheter. Og vi har ikke vondt av å bli minnet på at det fins livssituasjoner der man må gjøre noe og der det beste alternativet kan faktisk være noe vi ser på som forferdelig og forkastelig.
I forhold til Mistrees «Balansekunst» syns jeg denne boka er mye mer full av håp, og mye mindre depressiv.