Audun Mortensen er en pocketpoet

Jeg overså glatt Audun Mortensens diktsamling da den kom i stilig førsteutgave. Men så kom pocketutgaven i posten, og da var den mye lettere å ta tak i, for Audun Mortensen er det jeg vil kalle en typisk pocketpoet. Kan det være fordi han skriver selvreflekterende og overflatisk (i positiv forstand)? Kan det være det konseptuelle utgangspunktet? Sitat fra fjorårets anmeldelser, trykket på den grønne baksiden, nevner ordet konseptuelt i forbindelse med Mortensen. Det er jo et begrep som stort sett er i bruk i kunstverdenen. Hva blir dette så overført på litteratur? Her er et eksempel som jeg synes passer godt, siden det er fredag:

vaya con dios

fikk lyst til å rope ‘ay caramba’ da jeg var i butikken tidligere i dag

jeg stod og stirret på ingredienser til en meksikansk middag for 1 pers

kom ikke på hva jeg skulle ha

jeg gikk bort til en annen tilfeldig hylle

ble stående å se på knekkebrød

kom ikke på hva jeg skulle ha

tror jeg tenkte ‘er det mulig’ etterfulgt av ‘ay caramba’

forsøkte å tenke på en positiv følelse eller noe morsomt jeg så

på internett i går

forsøkte å unngå øyekontakt med de ansatte da jeg gikk ut i butikken

uten å kjøpe noe

ble stående utenfor butikken i ~40 sek

tror jeg tenkte ‘hm hva nå’ etterfulgt av ‘ay caramba’

Linjeskift ikke helt likt Mortensens, men ok, hva er konseptuelt her? Er det at idèen bak kunstverket er viktigere enn selve håndverket? Diskusjonen av teksten som kunstverk? Jeg vil legge til: Er ikke diktene er svært ensomme? Morsomme? Jeg ler på tbanen på vei hjem til Ensjø, og på 20-bussen på vei til Marienlyst. Er ikke denne pocketboken i sin fasong flottest mulig? Med sine tydlige nikk til «Pengiun classics», den grønne baksiden og den stensilerte forsiden? Eller er det noen andre bøker som kommer i nærheten? Boken koster 129,- i utsalg. Er det en ok pris? Jeg synes umiddelbart at 99,- hadde vært tilstrekkelig, men kan være villig til å strekke meg til 129,- i dette tilfellet. Er dette årets tøffeste pocket? Tar veldig gjerne i mot forslag til andre pocketbøker, kanskje med tanke på en uhøytidelig kåring mot slutten av året. Ay caramba!