Høyre har så langt trukket det lengste strået i valgkampen. Her er partileder Erna Solberg sammen med Oslos ordførerkandidat Fabian Stang og byrådslederkandidat Stian Berger Røsland under Høyres valgkampåpning. Foto: Høyre
NRKs siste måling gir Arbeiderpartiet 29 prosent – i så fall et dårligere resultat enn forrige kommunevalg i 2007. Partiledelsen trøster seg med bedre tall i andre målinger, og forbereder partiapparatet på tradisjonell innspurt med dørbanking og roser. Partiets sterkeste kort, Jens Stoltenberg, har en hektisk reiseplan, og håper å mobilisere.
Høyre er vinneren
Før sommerferien la partistrategene på Youngstorget opp til en valgkamp nasjonalt som skulle mobilisere mot Høyre.
Tanken var å utfordre forestillingen om Høyre som et snilt velferdsparti, og få opp en konfliktlinje på Arbeiderpartiets hjemmebane.
Slik gikk det ikke, og Høyre har dermed kommet seg gjennom valgkampen uten å bli utfordret.
I stedet har Høyres populære frontfigurer med Fabian Stang og Monica Mæland i spissen, kunne holde på sine sterke posisjoner lokalt, uten sterk utfordring fra venstresiden.
Det vises også igjen på meningsmålingene, som varsler om et kanonresultat for Erna Solberg.
Vinner Jens innspurten?
Arbeiderpartiet er kjent for å være en god spurter. Spørsmålet er om det kan dra partiets stemmetall en del over 30-tallet også denne gang.
Usikkert, men ikke umulig. Den mobiliseringen Arbeiderpartiet opplevde ved starten av valgkampen etter 22. juli, kom i stor grad fra tidligere Ap-velgere som var demobilisert og hadde forsvunnet til hjemmesitterne.
I tillegg har det vært et stort tilsig av unge velgere etter Utøya. De siste tallene tyder på at mange av disse velgerne er gått tilbake blant de usikre, og den store X-faktoren er nettopp hvor mange av dem som vil møte opp 12. september.
Ingen storbysuksess
Arbeiderpartiet sliter fremdeles i Oslo og mye tyder på et fortsatt borgerlig hegemoni, om enn med et svekket Frp og et styrket og selvbevisst Høyre.
Arbeiderpartiet og SV i Oslo har forsøkt å komme inn i valgkampen, men har så langt ikke klart å overbevise.
Et eksempel er utspillet om kollektivtrafikk og Oslo-pakke 3, der SV gikk for langt i forhold til Arbeiderpartiets syn om å si nei til E18 – og måtte gjøre en retrett. Ingen vinnersak i valgkampen.
Stole på Jens
Partiet ser derfor ut til å måtte lene seg på Jens Stoltenberg i innspurten, i tillegg til roser og dørbesøk.
Ingen ting tyder på at Arbeiderpartiet planlegger store overraskende utspill den siste uka, og de satser dermed på velprøvd medisin.
22/07 tema i valgkampen?
En annen usikkerhet ved innspurten er om kritikk av håndteringen av terroraksjonen 22. juli kan bli et selvstendig tema som kan flytte velgere i innspurten.
Utspill fra Kåre Willoch og Erna Solberg på prinsipielt grunnlag er blitt fulgt opp av Frp og SV. Frp’s Per Sandberg er mest aggressiv.
I Arbeiderpartiets ledelse følger en foreløpig med på debatten og er avventende. Dersom en blir overbevist om at kritikerne har støtte i brede grupper i opinionen, må statsministeren komme på banen.
Partiet står overfor vanskelige vurderinger. Fullstendig taushet kan bli tolket som bagatellisering av rimelig kritikk. Det motsatte som en forhåndsdømming på sviktende grunnlag.
Takvam er dyktig. Men hva med å ta med HVORFOR Høyre evt scorer høyt. HVA de scorer på. Ikke bare skrive som om dette er en rapport fra APs taktiske hovedkvarter. Der deres valgsetninger gjengis, uten at feks. Høyres setninger nevnes. Masse om hvordan AP skal lykkes slik og sånn. Og dermed motiverende valgsetninger.
Når får vi mer om GODE saker fra FRP? Ikke bare den selektive destruktive vinklingen, som de av og til fortjener men ofte ikke så ensidig. De er det største opposisjonspartiet, og bør få mer belyst sine alternative løsninger. Regjeringen er de som skal ha mest kritisk søkelys i et godt demokrati?
Hva FRPs gode saker faktisk går ut på i detalj. Debatt om systemforskjeller. Ikke bare slagord mot slagord. Fokuserer man ensidig på FRP og deres velgere som fremmedhatere, så kan det faktisk bli litt selvoppfyllende. Ihvertfall kan man vri FRPs satsingsområder til ting som flere vil finne akseptabelt eller interessant. Mer makt i partiet til de som har slike hjertesaker, og evolusjon når partiet ser at disse «andre» sakene får mer interesse i media og folket.
Eller er målet å ramme FRP mest mulig, koste hva det koste vil. Medias ansvar skal ikke overdrives, men det ER stort. Alle bør spørre seg når man velger vinkling i saker, om man nå opptrer ansvarlig og med gode, ærlige intensjoner. Hvis man som journalist, politiker, velger, ser og debatterer sine politiske motstandere som sin ektefelle, bestevenn, barn, så vil tonen bli mer saklig og konstruktiv for hele samfunnet på sikt. Man påvirker ofte mest med en vennlig tone. Og kan skyve ut i enda mer ekstreme holdninger med arroganse og nedlatenhet. Et unntak er så klart når mediedekningen, makten, propagandatrykket, blir så stort at lettvinte, ondsinnede løgner blir til vedtatt sannhet med den største selvfølge.
Da må dere i media sette inn sluttspurten for AP. Nå blir vel sendeflaten fylt opp med hjemme-hos reportasjer hos Halvorsen og Stoltenberg som det pleier før hvert valg, og LO-rapporter blir resirkulert og brukt for alt det er verdt. Ser NRK har fått inn et høyere gir de siste dagene. Nå skal de borgerlige tas!
Ellers har vi ennå ikke sett biografiene av Thorvald og Karin ennå i år. Likeledes savner jeg Stoltenbergfamilien på skjermen syngende Stoltenbergsangen.
Tils slutt kommer det vel siste uke et program om alle krigsheltene i Stoltenbergfamilien.
I følge informerte kilder i NrK vil Thorvald komme frampå igjen. Antakelig blir barnebarnet (Jens’s sønn) med, som sist. Karin vil også bli sitert, men uten bilder av henne denne gangen også. Hun vil bare si at Jens er en morsom gutt og full av liv, egentlig. Man tror dette også denne gangen vil mobilisere noen av de eldre som sitter på gjerdet. Barnebarnets deltakelse kan fiske stemmer både hos de eldre og de unge. Men han trenger litt overtalelse. Settingen må være troverdig for hans del.
I år er det knyttet usikkerhet til om Ninni-kortet vil bli brukt. Det har slått begge veier tidligere. Effekten er tvilsom. I den grad det smigrer, så er det Thorvald som får det. Synergien ift Jens blir for liten, og ikke udelt positiv heller.
Overskriften varsler et godt valg for Erna.
Jeg skal droppe det retoriske spørsmålet om hun er på valg i år, og heller spørre deg Takvam; hva synes du denne overskriften sier om det fokuset media har i kommunevalgkampen?
Jeg vet at hun er leder for Høyre, men fra mitt ståsted (lokal velger) har rikspolitikken tatt over valget.
For å svare direkte på spørsmålet antyder overskriften at Høyre ser ut til å gjøre et godt valg. Artikkelen er basert på NRKs siste måling .Bildet viser Erna Solberg flankert av Høyres lokale toppfigurer i Oslo,og jeg kan ikke se at bildet/overskrift i seg selv kommuniserer at NRK bare er opptatt av rikspolitikk. Ellers er debatten om vektlegging av lokal/riks-politikk en viktig debatt. NRK har i denne valgkampen forsøkt å prioritere lokal dekning i stor grad. Blant annet ved å gi lokale kandidater en sentral plass i våre valgdebatter og sendinger.Håper du er fornyød med det!
Jeg tror nå heller NRK vil gi en skikkelig satsing via Dagsnytt 18. Den ene faste damen (navn må ikke nevnes) vil med kjærlighet i røsten og stjerner i blikket dybdeintervjuet Jens fra alle vinkler, og i flere omganger. Thorvald vil sikkert også bidra med noen karamelliserte ord.
Den ene faste mannen (med skjegg) vil trolig åpne mikrofonene, og gi ubegrenset taletid til Kristin i debatt med Per Willy Guttormsen, mens han klipper den samme Per W. etter få ord.
Nå-og-da-mannen i Dagsnytt 18, vil for balansens skyld muligens trekke inn Marsdal for liksom å sette skapet på plass., og samtidig få en nøytral analyse av de forskjellige partiers troverdighet.
Du og du, hva vi har å glede oss til!
Erna? Kor er ho på val?
Vanskelig valg for alle partier!?
Tragedien den 22.7 gjør det svært utfordrende for flere av partiene å bruke sine
vante stemmesanker-saker – til tross for at det er kommune/fylkesvalg, og ikke Stortingsvalg.
1) Frp kan ikke debattere innvandringpolitikk av respekt for 22.7, de kan heller ikke benytte voldtektsbølgen i Oslo, og de andre store byene, hvor gjernngsmennene er ikke-vestlige menn. Samtidig fikk de Birkeland saken før sommeren, samt Carl I Hagens famøse uttalelse om politiest ressursbruk.
2) Ap har ikke fåt drevet en lang og seig valgkamp som de pleier. Etter 22.7 tragedien har de blitt anklaget for å utnytte dette i media, og daglig har det blitt debattert om de har fått «sympatistemmer» Alt i alt har dette gjort Ap litt rådville, og ikke fått satt fokus på sine egentlige vinnersaker?
3) Høyre har ikke gjort så mye ut av seg, de har rolig klart å bli kåret til «skolevinner» og har sterke kandidater i de store byene, Fabian Stang i Oslo. Kanskje det at de ligger lavt er en vinnerformel nettopp i år.
4. SV synes å gjøre alt velgerne ikke ønsker for tiden. Kristin prater om at Ap har tatt velgere fra de på grunn av 22.7, hun har også snakket varmt om at vi vanlige folk ikke skal få si meningen på nettdebattene. Og så har de Audun Lysbakken, som prater mye om innvandring og intergrering – virker som SV taper 1 % av sine velgere hver gang han er på TV eller i media.
5) Venstres Trine SG har gjort en bra jobb, og vært klar i sine 2-3 saker og får betalt for det. Det samme har Krfs Hareide – med sin nye mer karismatisk/hunoristiske strategi.
Forøvrig syns jeg Takvams artikkel er nøytral og ryddig.
Det står mellom pest eller kolera!
Et friskt pust finnes dog nemlig Ola Borten Moe!