I Norge er et nytt Munch-museum utsatt på ubestemt tid. Oslo Frp’s leder sa i går at det ble for stort, for stygt og for dyrt. Å stoppe det omstridte Lambda- bygget kommer neppe til å koste Frp stemmer i valgkampen.
I Spania passet ordføreren i Sevilla på å åpne byens nyeste kulturbygg i tide til valgkampen. Sevilla er en by med tre historiske bygg på UNESCOs verdensarv-liste. Byen, landet og EU bruker enorme summer på vedlikehold av historiske bygninger. Like fullt regnes et moderne tak over en av byens store plazaer som en stemmesanker. Prisen er 123 millioner euro.
Dette er min andre lokalvalgkamp i år. Resten av året bor jeg i Madrid, og i vår var det lokalvalg der også. Mye er likt, men mest er ulikt når man sammenligner de to valgkampene.
I Spania er KRISEN hovedsak i enhver politisk debatt.
Finanskrise, bankkrise, boligkrise. 40 prosent av ungdommene er uten jobb. Mange mangler bolig, til tross for at hele Norges befolkning kunne fått plass i nybygde leiligheter som står tomme.
I Norge er KRISE et altfor sterkt ord på nesten alle områder.
I Spania er samferdselspolitikk alltid en viktig valgkampsak. I Madrid koster en billett på banen åtte kroner. I Oslo koster en billett på banen 27 kroner. Forretningsfolk tar som regel tog for å komme fra Madrid til Barcelona. Avstanden er på 500 km, og turen tar under tre timer. I Norge tar forretningsfolk fly fra Oslo til Bergen. Avstanden er på 300 km, togturen tar seks og en halv time.
I Spania har foreldrene på mine barns skole startet protestaksjon mot skolematen. Det holder ikke med kylling, fisk, salatbar og frukt til dessert. Barna får altfor lite linser og bønner i kosten! Ett av forslagene fra aksjonistene er å få en lege til å gjennomgå skolemenyen hver måned. I Norge diskuterer politikerne nok en gang om elever i ungdomsskolen skal få frukt.
I nabolaget mitt i Madrid kan vi velge mellom spansk, skotsk, irsk, internasjonal (med iranske eiere), fransk eller skandinavisk skole.
I nabolaget hvor jeg bor i Oslo vil alle gå på nærskolen, selv om den er så full at det måtte bygges nye brakker i år igjen. Men både i Norge og i Spania er dårlige PISA- resultater tema i valgkampen. Norge med svært få privatskoler og Spania med svært mange privatskoler gjør det omtrent like dårlig på skoletestene.
I Spania lager de saker om politikere som tar penger for byggesøknader, som ansetter familie og venner i viktige stillinger, og som tar imot dyre dresser og luksusreiser fra private selskaper. I Norge lager vi saker om partier som sliter med å få folk til å stille på listene.
I Spanias storbyer må avgåtte ordførere skifte kontor, og de får litt mindre stab. Men sjåføren, lønna og sekretæren kan de beholde. I Norge må avgåtte ordførere gå tilbake til jobben som lærer, butikkeier eller konsulent.
I Spania har mine kolleger begynt å stille spørsmål om hvorfor samtlige bystyremedlemmer i Madrid skal ha egen privatsjåfør og bil til disposisjon. I Oslo ville ordføreren gjerne ha bil, men han ble nedstemt.
I Spania har de to store – Sosialistpartiet og Partido Popular – gått stadig lenger fra hverandre. I Norge krangler stadig flere partier om plassen i sentrum, og de to ytterpartiene sliter mest av alle.
I Spania er man enten sosialist eller PP-tilhenger, og ytterst få skifter side i løpet av livet. I Norge har velgervandringer fra rødt til blått og tilbake blitt stadig mer vanlig de siste årene.
I Spania har ordførere som regel satt igjen en bauta i form av et kulturbygg, en ny vei, et bibliotek, en ny park. De heldigste blir gjenvalgt, fordi de har noe å vise til. I Norge er det få som rekker å sette egne stempel. De heldigste blir gjenvalgt, fordi de har styrt uten skandaler, med budsjettet i balanse.
I Spania er toppen av søndagslykke å samle storfamilie og venner til laang lunsj, med vin, skinke, oliven og manchego. Gjerne etterfulgt av en sigarillo. I Norge er lykke forbundet med strevsomme turer i skogen, med speltbrød i matpakken og pølser på termos.
Kanskje ikke så rart at politikken blir annerledes.
Hadde bare alle tatt seg en tur ut i verden og sett, joda vi er rike og har det godt – men av og til er det «uperfekte» liv bedre – både for kropp og sjel. Uten bunn og topp blir det ganske så midt på treet.
Hadde det bare ikke stinket korrupsjon og Høire&friends av hele prosjektet – så hadde kanskje denne artikkelen vært verd noe. Problemet her i Oslo er jo at byen er gjennomsyret av korrupsjon pga mer enn et tiår med høire i spissen. At FrP nå ser at det ikke gavner dem å trosse folket på høire&friends premisser er jo aktverdig (med tanke på at de er politikere og ikke profesjonelle korrupte) – en kan jo begynne å lure – barcode – som sanket norges største underskriftskampanje mot seg – en plutselig statlig trang til å legge veien i tunnell (etter at enkelte private plutselig fikk kjøpe kremen av tomter av kommunen) – en plutselig trang til å pusse opp hele området og snakk om å til og med legge jernbanen under lokk – det er jo ikke rart at folk ikke stoler på politikere lengre.
Her var det jo mye rot med fakta da…
Vi kan jo godt snakke om korrupsjon innenfor byutviklingsprosesser i Oslo, og man skal vel være ganske blåøyd for å tro at det ikke forekommer, men for å ta barcode som nevnes som eksempel, så er prosjektet i seg selv er et direkte resultat av en åpen internasjonal konkurranse… et relativt demokratisk utgangspunkt for byutvikling.
Ellers vil jeg jo si at 36.000 underskrifter, som vel var resultatet av nevnte underskriftskampanje, vel må kunne sies å være et usedvanlig lavt tall sett i et perspektiv av et inflytelsesområde på 1,5 milioner mennesker -0slo by og urbane områder i direkte tilknytting.
Når det gjelder Frp er vel de definisjonen på et populistisk parti så det er vel ikke så rart at de gjør det SOM gagner dem -snu i viktige saker rett før en valgkamp for å prøve å redde noen stemmer.
Når det gjelder Lambda er det synd ingen har diskutert høyde og form med motsatt fortegn; hadde dette prosjektet vært noe høyere og slankere og stått litt i kontrast -og virkelig skåret denne åsen bak, så kunne det jo blitt et virkelig flott prosjekt, om de besøkende enn hadde brukt tre minuter mer i rulletrappen.
Bauta – Lambda
Det er jo greitt at noen setter opp et slikt bygg i miniatyr i hagen, – monterer konstruksjonen som en happening, noe som skal stilles ut for et par uker, og dermed demonteres. Men skal «legovarianten» stå der i tiår etter tiår , så blir vel osloborgerne lei. En «bauta» det er noe med «kraft» og «assosiasjonsverdi».
Jaja sett opp lambdaen og riv den ned etter utstillingsperioden. Lambdaen er som en moteriktig tatovering. Det er ikke så lett å angre etterpå. Det er kanskje noen beslutningstakere som burde «ta det innover seg» – eller bedre sagt «erkjenne» at selv om de sitter i maktposisjon kunne det ha vært greitt å høre på hva ola og kari sier eller andre med kompetanse.
God jul forresten
Arild Wabø
Fullstendig enig med Frps leder i Oslo – for første gang. Lambda er for stort, for stygt og for dyrt.
Frp får ikke min stemme av den grunn.