Vi i Sløyt & Drøyt er jo i utgangspunktet tilhengerer av sjangerblandinger, men vi konstanterer at resultatet ikke alltid fungerer like bra. En borte i gangen her hater feks Sting enten han lefler med Latin-Amerika eller country. Jeg for min del kan styre meg for DJ Tiestos dance-versjon av Samuel Barbers Adagio for Strings.[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/y5xjIpsHVYQ" width="425" height="350" wmode="transparent" /]
I Norge og Sverige har jazzmusikere lenge jobbet med folkemusikk. En av favorittene mine er Jan Johansons fantastiske versjon av «Lapp-Nils Polska». Her hjemme er Jan Garbarek og Arild Andersen mest kjent for sitt arbeid med norsk tradisjonsmusikk, men det er flere som fortjener oppmerksomhet. På samleren «Black is the color of my true love’s hair – A selection of Norwegian Folk Jazz 1971-1977 trekker Lars Finborud frem blant andre Søyr, Østerdalsmusikken og Harald Gundhus.
Men nok om folkemusikk. Det er, som noen en gang sa, en jungel der ute og i den jungelen er det mange rare sjangerblandinger. Hvilke mener du ikke har livets rett?