I denne ukas show presenterer vi to spor kun utgitt på vinyl. Det dreier seg om Stian Westerhus og Maja Ratkje som begge er gitt ut på Rune Grammofons underlabel The Last Record Company (TLRC). http://www.runegrammofon.com/tlrc/
Ved kun å gi ut kun 500 hånd-nummererte eksemplarer av hver plate med forseggjorte cover og «kunsthefter» beveger TLRC seg i retning kunstfeltet.
I en tid hvor musikk er tilgjengelig digitalt som aldri før, ikke minst gjennom Spotify, kan det tilsynelatende virke som om vi har tatt det siste steget bort fra hva teoretikeren Walter Benjamin kaller «originalens aura» dvs den ærefrykt en følte i nærheten av et unikt altså originalt kunstverk (som var det eneste i sitt slag). I sitt essay «The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction» beskriver han hvordan «orignalen» som konsept er død når kunstverk i utgangspunktet er ment for mekanisk reproduksjon, i hans tid feks grammofonplater. I vår tid trenger vi ikke engang å mekanisk mangfoldiggjøre kunstverket, det kan streames og lastes ned via bitTorrent-teknologi.
Men så ser vi at samtidig som CD-salget stuper, ble LP-salget i fjor fordoblet. Ser vi tilbakevendelsen av «originalen»? Med utgivelser kun tilgjengelige gjennom LP-er i begrensede opplag skapes det en type eksklusivitet. Det finnes riktignok ikke kun en original, men i TLRCs tilfelle 500. Eller kan en tenke seg et eneste eksemplar (altså original) av en LP-plate, slik det bare finnes en Mona Lisa? Hva skulle den koste?
Hva tror du vil skje? Forsvinner CD-en som format? Vil LP salget fortsette å stige? Kjør debatt