Vi i Sløyt & Drøyt er jo i utgangspunktet tilhengerer av sjangerblandinger, men vi konstanterer at resultatet ikke alltid fungerer like bra. En borte i gangen her hater feks Sting enten han lefler med Latin-Amerika eller country. Jeg for min del kan styre meg for DJ Tiestos dance-versjon av Samuel Barbers Adagio for Strings.[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/y5xjIpsHVYQ" width="425" height="350" wmode="transparent" /]
I Norge og Sverige har jazzmusikere lenge jobbet med folkemusikk. En av favorittene mine er Jan Johansons fantastiske versjon av «Lapp-Nils Polska». Her hjemme er Jan Garbarek og Arild Andersen mest kjent for sitt arbeid med norsk tradisjonsmusikk, men det er flere som fortjener oppmerksomhet. På samleren «Black is the color of my true love’s hair – A selection of Norwegian Folk Jazz 1971-1977 trekker Lars Finborud frem blant andre Søyr, Østerdalsmusikken og Harald Gundhus.
Men nok om folkemusikk. Det er, som noen en gang sa, en jungel der ute og i den jungelen er det mange rare sjangerblandinger. Hvilke mener du ikke har livets rett?
Sporet Trailer Music fra albumet Happy End of the World av Pizzicato Five, er full av sjangerblandinger. “Problemet” er at jeg synes Trailer Music er en bra melodi. Men det fins kanskje lyttere der ute som spyr av hele greiene. Hva vet jeg? Et tips er det i hvert fall.
Takk – nydelig start på morgenen her på kontoret med kaffe og Pizzicato Five! Men dette funker jo – er enig med deg der.
Blandingen av Country og Western er jo galskap. «What kind of music do you usually have here?» «Oh, we got both kinds. We got country *and* western.»
Farmers Market klarer å blande det meste, men trekkspillmetall er vel noe av det drøyeste. Gankino Horo, låta er 1.05 minutter lang, det holder.
Farmers Market klarer å blande det meste, men trekkspillmetall er noe av det drøyeste. Låta Gankino horo er 1.05 minutter lang, det holder.
Hehe…godt forslag! Farmers Market er et temmelig drøyt band. Mulig de går over streken i låta du foreslår!?