Sent søndag kveld den 1. juni lempet Marianne og jeg av kanoen fra biltaket, fylte den med de absolutte nødvendigheter for overnatting og la i vei innover Vestmarka. Etter en lang stund kom vi frem til vår destinasjon og la kanoen på vannet for å padle de siste meterne. Vannet var blikkstille og sort i den milde skumringen, og mens flaggermusene skjente etter insekter rett over vannflaten nøt vi roen og lyden av årer som ble dyppet i vann. Vi fant et sted jeg mente kunne være passende og dro kanoen på land. Ut lempet vi telt, liggeunderlag, soveposer og en låsbar kasse med noe kjøkkensutstyr, en genser, en bok, en gammel øks, hyssing av hamp og hengelåser med tilhørende kjetting for låsing av kano og kasse.
Klokken ble nærmere to på natten før vi kom i seng. Vi droppet ytterteltet og hadde en flott utsikt utover vannet gjennom den absolutt nødvendige myggnettingen før søvnen overfalt oss. Jeg våknet av et herlig fuglekvitter like før klokken skulle ringe 0530. Vi pakket sammen leiren og padlet til et annet sted. Avgjørelsen om å flytte leiren kom da det ikke var morgensol på plassen vi valgte. Den ville heller ikke gi nok kveldssol pga. høye grantrær.
Den nye plassen er den egentlige plassen jeg valge ut i november i fjor, men jeg skal bruke dagen i dag, tirsdag, på å se om det finnes en mer egnet plass. Etter å ha låst fast kano og kasse småløp vi noen km tilbake til bilen og kom oss på jobb.
Det godt å komme i gang med prosjektet, hvor jeg skal bo 3 måneder i telt i Vestmarka i Bærum. Den største utfordringen blir å leve et normalt liv sosialt og arbeidsmessig, jeg skal jo tross alt jobbe det meste av sommeren inne i Oslo, og tanken er å sykle mest mulig til jobben, dvs. ca 27 km hver vei, hver dag.
Jeg vil etterhvert utdype grunnen for hvorfor jeg gjør dette – noen stikkord er simple living og naturnærhet – og jeg kommer til å bruke mye tid på å finne alternative løsninger på dagligdagse problemer ute i skogen som jeg skal formidle her. Jeg tror det blir en fin sommer.