Norsk jazz ruler

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Nok en variert og god konsertkveld med Mathias Eick, Kaizers Orchestra og Kenneth Kapstad Group på onsdagens Moldejazz. Været var lunefullt, men Kaizers snudde et trist styrtregn til suksess, og fikk lurt frem sola på Romsdalsmuseet.

Kenneth Kapstad. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick og Kenneth Kapstad er eksempler på yngre jazzmusikere som har nådd et høyt internasjonalt nivå og som hevder seg godt i konkurranse med langt større navn. Nå er ikke disse to helt unge lengre, men de representerer en generasjon norske jazzmusikere som er klar til å overta tronen etter sine eldre forgjengere. Disse to musikerne spiller også begge i forskjellige bandkonstellasjoner, og hopper utvunget mellom ulike sjangre, og også mellom jazz og rock. Det samme gjelder musikerne de spiller med, Morten Quenild, Torstein Lofthus, Audun Erlien, Ola Kvernberg, Even Helte Hermansen, for å nevne noen av de som var med i går.

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick åpnet på Romsdalsmuseet med et utvidet band, og jeg er helt uenig med Romsdals Budstikke om at det var feil scene for bandet. Det er tvert i mot sprekt av festivalen å la jazzartistene dele scene med de store kommersielle trekkplastrene. Mer av det! Mathias og bandet leverte en 75 minutters konsert med en solid jazzfeeling, samtidig som det rytmiske, forsterket av tre trommeslagere – Gard Nilsen, Erland Dahlen og Torstein Lofthus, og med Audun Erlien på bass, rocket og groovet gjennom hele konserten. En flott konsert med flotte ensemble- og enkeltprestasjoner.

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Kaizers Orchestra startet sin konsertt i øspøsende regn, men klarte å lokke sola frem i løpet av konserten. Les mer om konserten og se flere bilder her.

Kenneth Kapstad. Foto: Per Ole Hagen

Onsdagen ble avsluttet på Kulturhuset med Kenneth Kapstad Group. Kenneth er blant annet trommeslager i Motorpsycho, og den ene halvparten av Monolithic, og han er en teknisk brilliant trommeslager, samtidig som han har en rytmisk og musikalsk intelligens som gjør det vel verdt å høre kun på trommene. Bandet besto av Ola Kvernberg på fele, Even Helte Hermansen på gitar, Trond Frønes på bass og Erlend Slettevold på tangenter. Jeg fikk gode referanser til Chick Coreas Return To Forever-band på midten av 70-tallet, og også til tidlig Cobham. Men først og fremst til Kenneth Kapstad.

Flere bilder fra onsdagens konserter.