Paal Flaata. Foto: Per Ole Hagen
Morgenbladet har kåret Norges 100 beste album, og 14 av disse har så langt blitt presentert live. Søndag var dagen kommet for Amsterdam Stranded, Midnight Choirs fantastiske album fra 1998. Denne gangen ikke med Midnight Choir, men med sangeren fra bandet, Paal Flaata med venner.
Midnight Choir ble oppløst for noen år siden, så denne løsningen var den eneste muligheten for å få høre albumet live. Mange vil sikkert mene at det hadde vært best med Midnight Choir. Men søndagens konsert var en stor opplevelse, og Paal og bandet hans gjorde en utmerket jobb, slik at i hvert fall jeg glemte at det ikke var originalbesetningen som spilte. De som ikke fikk med seg konserten på Rockefeller, kan høre den på P1-scenen i NRK P1 senere i vinter. Følg med på programmets Facebookside når den kommer.
I bandet har han blant andre Gøran Grini på trøorgel og andre tangenter, Omar Østli på gitar, tre strykere ledet av Lise Voldsdal, Kyrre Sætran på bass og Geir Digernes på trommer. Søndagens konsert var den tredje i rekka med denne besetningen, og Paal har også sagt at den blir den definitivt siste.
Bandet spilte hele albumet igjennom, fra start til slutt, pluss et ekstraspor som de spilte inn i samme omgang, Degas’ Eyes. Denne er også med på spesialutgaven av albumet som du blant annet kan høre på Wimp. Paal Flaata er en av Norges beste vokalister, og stemmen hans er perfekt for trist musikk i dette landskapet. For det er ikke akkurat muntert å høre Amsterdam Stranded.
På mange måter var det dristig å spille inn et album som Amsterdam Stranded, som er totalt blottet for up-tempo låter. Men eksperimentet slo til, og det fikk strålende kritikker, blant annet i Allmusic.
Det kunne høres at Paal og bandet har gjort konserten to ganger før i høst, og låtene satt godt. Spesielt ble jeg begeistret for strykerarrangementene som Lise Voldsdal sto for, og Jøran Rudi er som alltid stødigheten selv, mens Paal Flaata ledet det hele på sin egen slentrende måte.
Konsertserien med de beste norske albumene fortsetter også etter jul, og det konserter er vel verdt å få med seg.
]]>In Flames. Foto: Per Ole Hagen
In Flames er et av Sveriges største band, og de ruver også i det internasjonale metal-bildet. Mandag spilte de i Oslo Spektrum sammen med våre egne Insense, britiske Rise To Remain med Iron Maiden-sanger Bruce Dickinsons sønn Austin på vokal, samt svenske Ghost og amerikanske Trivium.
Asbjørn Slettemark var også i Spektrum, og du kan lese hans omtale på NRK P3s Pyroside.
Her er bilder fra konsertene.
]]>Marianne Sveen og Anne Marit Bergheim. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Katzenjammer har stor og velfortjent suksess som liveartister i Europa for tida. Spesielt Tyskland har tatt i mot bandet med åpne armer. I sommer spilte de en utsolgt konsert på Parkteatret i Oslo. Fredag kveld spilte de i Oslo igjen, men nå for et utsolgt Sentrum Scene
Katzenjammer har nettopp gitt ut sitt andre album, A Kiss Before You Go, som ble gitt ut i Tyskland før de slapp dt i Norge. De har fått store oppslag i pressen, og NRK.no har også skrevet om dem.
Her er flere bilder fra konserten på Sentrum Scene.
]]>Jan Erik Vold. Foto: Per Ole Hagen
Her er bilder fra lørdagens konserter, og fra avslutningskonserten søndag.
]]>
Joe Bonamassa, Jason Bonham og Glenn Hughes fra Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen
Her er bilder fra fredagen på Notodden Buesfestival.
]]>
Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen
Neste år blir det 50 år siden The Animals startet med Eric Burdon som vokalist. Låtene deres fra de første årene er allemannseie, og fredag på Notodden Bluesfestival var et duket for konsert med Eric Burdon And The Animals. Bandet er nytt, men Burdons stemme er fortsatt imponerende bra, og allsangfaktoren var skyhøy.
The Animals var det første britiske bandet basert på blues og rhythm and blues som hadde suksess utenfor England. Mye av æren for denne suksessen har låten House Of The Rising Sun, men vokalist Eric Burdon skal likevel ha en stor del av æren for bandets suksess. Han har da også fortsatt som sanger, og det er ingen ting å si på stemmematerialet. Han fyllte 70 år tidligere i år, men synger som en 30-åring.
På Notodden hadde han med seg et relativt nytt band, med veldig dyktige musikere, og han gikk ikke i fella med å spille de gamle slagerne så likt originalen som mulig. I ny drakt låter det likevel umiskjennelig Animals, og når du har låter som We Got To Get Out Of This Place, Boom, Boom, When I Was Young, nevnte House Of The Rising Sun – for å nevne noen av dem, kan det ikke gå feil.
Hovigs Hangar på Notodden var fyllt av over 3000 glade publikummere som fikk valuta for pengene. Konserten etter Burdon ble forsinket fordi han holdt på i nesten 2 timer, men ingen klagde på det, spesielt ikke når House Of The Rising Sun avsluttet det hele. NRK P1 tok opp konserten, og radiolytterne kan høre den i programmet P1-scenen i løpet av høsten og vinteren.
]]>Vidar Busk leverte en kjempekonsert på Notodden. Foto: Per Ole Hagen
Vidar Busk har i mange år vært en av våre aller beste bluesartister. I år har han gjenopplivet sitt gamle band, Vidar Busk & His True Believers. Torsdag kveld holdt han show på Notodden, på samme scene som Dana Fuchs og Robert Cray hadde spilt før ham.
Det er rart med det, gode artister er en fryd å høre og se, uavhengig av sjanger. Vidar Busk er en typisk bluesartist, men han har utforsket omtrent alt som er mulig innen den store sjangersekken som vi kaller blues. Når han nå vender tilbake til utgangspunktet, i hvertfall slik vi møtte ham i Norge på midten av 90-tallet, er det gledelig å høre at det låter enda bedre enn da.
Konserten på Notodden Bluesfestival var et overflødighetshorn av gamle og velkjente låter, men med den ekstra spissen som kommer med en spillesugen og sprek artist som har modnet gjennom mange år med litt uklar retning. Konklusjonen er klar: Vidar Busk er tilbake, bedre enn noen gang.
Torsdagskvelden på Notodden er det alltid konsert på kun én scene, og i år var det, foruten Vidar Busk, Dana Fuchs og Robert Cray som sto får åpningskonserten. Dana Fuchs startet, og hun er et fyrverkeri av en sanger med et veldig bra og tett band, men personlig sliter jeg med at hun blir litt for mye en kopi av eldre artister som for eksempelJanis Joplin.
Som publikumsartist er hun uansett veldig bra, og spesielt den mannlige delen av publikum satte tydeligvis stor pris på henne. Det var lang kø etter konserten for å få signert CD og bli fotografert sammen med henne, og jeg så svært få kvinner i den køen!
Etter Dana Fuchs spilte Robert Cray, som gjester festivalen for andre gang. Første gang var i 1996, og på mange måter var torsdagens konsert en gjentagelse av denne. Bevarses, Robert Cray er en fantastisk artist, med kjempestemme, og lekkert gitarspill, men i lengden kan det bli noe ensformig. Uansett skal han ha mye av æren for at Bluesen fikk stt oppsving på 80-tallet, gjennom samarbeidet med gary More og Stevie Ray Vaughan, og han har senere samarbeidet med blant andre Eric Clapton.
NRK P1 har tatt opp alle konsertene torsdagskvelden, og de blir å høre i P1-scenen i løpet av høsten og vinteren. I kevld kl. 21-24 blir det også gjenhør med smakebiter fra torsdagen, sammen med direktesendt musikk fra fredagens konserter.
]]>Årets vinner av Bluesprisen på Notodden, Kid Andersen. Foto: Per Ole Hagen
Tradisjonen tro åpnet Notodden Bluesfestival torsdag ettermidag med gratis show på Torget. Flere flotte artister, offisiell åpning ved kulturminister Anniken Huitfeldt og utdeling av en velfortjent bluespris til Kid Andersen. Showet blir sendt på NRK P1 samme kveld kl. 22.05.
På åpningsshowet får publikum høre smakebiter av flere av artistene som spiller på de offisielle konsertene i løpet av festivalen. Årets show var intet unntak, og både Vidar Busk, Kåre Virud og Espen Fjelle, Rita Engedalen, The Boogie Boys, Kid Andersen og Elvin Bishop, Trampled Under Foot og Dana Fuchs viste seg frem på scenen.
Men før musikken hadde ordfører på Notodden, Lise Wiik holdt en kort minnetale for ofrene på Utøya og i regjeringskvartalet. Det ble en varm og god markering, som ble avsluttet med 1 minutts stillhet. Etter Kåre Virud og Espens Fjelle stemningsfulle fremførelse av Ild og vann, holdt Anniken Huitfeldt åpningstalen
Årets bluesprisvinner Kid Andersen føyer seg inn i en god tradisjon av norske bluesgitarister som startet karrieren pur ung, spilte på klubber som Muddy Waters i Oslo, før han dro til USA som 21-åring for å spille i bandet til munnspillkongen Charle Musselwhite. Siden overtok han jobben i bandet til Rick Estrine & The Nightcats, og nå spiller han i bandet til blueslegenden Elvin Bishop. Kid Andersen har spilt inn plater med disse bandene, pluss med blant andre Junior Watson og Vidar Busk, og han har også gitt ut fire solo CD-er. Kid Andersen er en verdig bluesprisvinner 2011.
Tidligere vinnere er bl.a. Pinetop Perkins, Morten Omlid, Jostein Forsberg, NRKs Geir Hovig, Knut Reiersrud, Reidar Larsen, Rita Engedalen og John Mayall.
Åpningsshowet blir sendt på i «P1-scenen» på NRK P1 kl. 22.05, men det kan også høres på NRKs nettradio i 30 dager etter sending.
]]>Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen
Nok en variert og god konsertkveld med Mathias Eick, Kaizers Orchestra og Kenneth Kapstad Group på onsdagens Moldejazz. Været var lunefullt, men Kaizers snudde et trist styrtregn til suksess, og fikk lurt frem sola på Romsdalsmuseet.
Mathias Eick og Kenneth Kapstad er eksempler på yngre jazzmusikere som har nådd et høyt internasjonalt nivå og som hevder seg godt i konkurranse med langt større navn. Nå er ikke disse to helt unge lengre, men de representerer en generasjon norske jazzmusikere som er klar til å overta tronen etter sine eldre forgjengere. Disse to musikerne spiller også begge i forskjellige bandkonstellasjoner, og hopper utvunget mellom ulike sjangre, og også mellom jazz og rock. Det samme gjelder musikerne de spiller med, Morten Quenild, Torstein Lofthus, Audun Erlien, Ola Kvernberg, Even Helte Hermansen, for å nevne noen av de som var med i går.
Mathias Eick åpnet på Romsdalsmuseet med et utvidet band, og jeg er helt uenig med Romsdals Budstikke om at det var feil scene for bandet. Det er tvert i mot sprekt av festivalen å la jazzartistene dele scene med de store kommersielle trekkplastrene. Mer av det! Mathias og bandet leverte en 75 minutters konsert med en solid jazzfeeling, samtidig som det rytmiske, forsterket av tre trommeslagere – Gard Nilsen, Erland Dahlen og Torstein Lofthus, og med Audun Erlien på bass, rocket og groovet gjennom hele konserten. En flott konsert med flotte ensemble- og enkeltprestasjoner.
Kaizers Orchestra startet sin konsertt i øspøsende regn, men klarte å lokke sola frem i løpet av konserten. Les mer om konserten og se flere bilder her.
Onsdagen ble avsluttet på Kulturhuset med Kenneth Kapstad Group. Kenneth er blant annet trommeslager i Motorpsycho, og den ene halvparten av Monolithic, og han er en teknisk brilliant trommeslager, samtidig som han har en rytmisk og musikalsk intelligens som gjør det vel verdt å høre kun på trommene. Bandet besto av Ola Kvernberg på fele, Even Helte Hermansen på gitar, Trond Frønes på bass og Erlend Slettevold på tangenter. Jeg fikk gode referanser til Chick Coreas Return To Forever-band på midten av 70-tallet, og også til tidlig Cobham. Men først og fremst til Kenneth Kapstad.
Flere bilder fra onsdagens konserter.
]]>Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen
Kaizers inntok Romsdalsmuseet mens regnet pøste ned, og vokalist Janove Ottesen hoppet ut blant publikum og sang derfra, i solidaritet med alle de regnvåte fansene.
At Kaizers Orchestra er god booking for festivaler, har både Hove, Roskilde, Moldejazz og Øya oppdaget. Hvorvidt det er riktig eller ikke å ha dem på en jazzfestival er uinteressant her. På Romsdalsmuseet i Molde trakk de flere tusen tilskuere, og ut fra jubelen var det tydelig at fansen hadde stilt opp. Dette er skrevet på grunnlag av den første halve timen av konserten, da jeg måtte løpe for å rekke andre konserter.
Rett før Kaizers skulle spille, begynte regnet å bøtte ned. Da de kom på scenen, var publikum gode og våte, og Janove fikk plassert et bord midt blant fansen, hvor han sang flere sanger og ble skikkelig god og våt. Det inngir respekt å velge bort en tørr og regnfri scene på denne måten. De er også så drevne som sceneartister at uansett forhold gir de god valuta for pengene.
Kaizers Orchestra spiller på Øyafestivalen i august. og hele konserten vil bli streamet på NRK.no sine sider.
Her er flere bilder fra konserten:
]]>