Simon Le Bon i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
På SXSW er det en tradisjon at noen av de større scenen har store navn på plakaten, og gjerne som siste band kl. 24 på kvelden. På den måten får man spredd publikum, så ikke alle går samme sted. Onsdag, musikkfestivalens første kveld, var blant andre Queens Of The Stone Age, Flogging Molly og Duran Duran trekkplastre på tre av de største spillesteden i byen. Med inngrodd skepsis til 80-tallspop generelt, og spesielt til enkelte 80-tallsband som ikke har gitt seg ennå, må jeg innrømme at Duran Duran overbeviste.
Simon Le Bon og Dom Brown i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
På konserten spilte de mange av sine største hits, Notorious, A View To A Kill, Wild Boys, Ordinary World og flere andre. Spillejobben i Austin er den første på en verdensturné, og det merktes da de spilte en ny låt, og måtte restarte etter en feil innledning. Men det tok det pent og publikum elsket dem.
Dom Brown i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Stubb’s, hvor konserten ble holdt, er et av de desiderte beste spillestedene i Austin, med god lyd, godt lys, det er utendørs med et naturlig amfi, og stedet rommer i underkant av 2500 mennesker. Det var helt fullt, og publikum var i god stemning etter å ha fått et kjempesett av Rafael Saadiq rett før Dura Duran gikk på scenen. Mange vil vel mene at Duran Duran var bedre før (var ikke alle heltene våre det?), men for de av oss som ikke så dem live for 30 år siden, var det et på alle måter hyggelig og kompetent gjenhør.
Flere bilder av Duran Duran
John Taylor i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Simon Le Bon i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Simon Le Bon i Duran Duran. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Kisen med bass er John Taylor, ikke Roger 😉
Huff, men takk skal du ha. Det er nå fikset.
Duran Duran hadde en del hitter på 80-tallet, men platene deres var stort sett svake.
Platene til Duran Duran fra 00-tallet og utover, som startet med «Astronaut» fra 2004, har derimot vært av ganske høy kvalitet. Ganske bra har de vært til og med, vil jeg påstå.
Så er det kanskje ikke fullt så rart at de er et godt liveband i dag. De trengte muligens noen år på å bli gode og stabile rett og slett.
Hvem trenger Duran Duran? Duranduranranduranduran.