DavidonDemand - David gjorde alt han ble bedt om på Twitter, nesten!
Et av de mange temaene på SXSWs interaktive festival, er konvergens, med et fokus på hvordan TV og sosiale medier kan leve ved siden av hverandre, eller om de vil smelte sammen. To paneler, The Last Broadcast – Entertainment is Social – What’s Next? og Social Viewing – The Future of Broadcast? var tankevekkende og spennende innblikk i hvordan den nære fremtiden kan se ut.
Diskusjonen på The Last Broadcast var delt opp i fire deler: TV som ”dings”, programmering, forretningsmodeller og TVs plass i våre liv og vår kultur. Paneldeltakerne besto av forfatter og futurist hos Intel, Brian David Johnson, presidenten i Future PLC, John Marcom, sjefen for sosiale medier i Harvey Norman (Australias største forhandler av elektronikk) Gary Wheelhouse, og Jeffrey Cole, sjefen for USC Annenberg School. Debattleder var Marcelino Ford-Livene, sekretæren for The Academy Of Television, Arts & Science.
Panelet på The Last Broadcast. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Brian David Johnson åpnet diskusjonen med et illustrerende eksempel på den nye tida i TV. Intel inviterte TV-folk, sammen med folk som lager mellomvare (Boxee, Plex, osv, programmer som gjør det mulig å aksessere og spille av multimediainnhold) for å forsøke å finne ut hva folk vil ha av TV og underholdning i 2021. Intels interesse i dette er hva slags prosessorer de skal lage, ut fra hvilke funksjoner de skal fylle, fordi utviklingen av nye brikker tar stort sett 5 år minimum. I møtet snakket TV-folkene om programmene sine, hvordan de ville utvikle dem, og hvordan de testet nye programmer før de satte dem på kjøreplanen. Mellomvarefolkene snakket også om hvordan de utviklet programmene og hvordan de testet dem. På et tidspunkt i diskusjonen gikk det opp for de to leirene at de snakket om vidt forskjellige ting, de snakket strengt tatt ikke sammen i det hele tatt!
Med IP-TV, apps som gir deg spesifikt innhold på PC-en, mobilen, iPaden, og med nye TV-er med Internett-tilkobling, er dette en høyst aktuell virkelighet. Hva skjer for tradisjonelle TV-selskap når seerne heller vil se programmene via en app på PC-en sin via TV-en som en ekstra skjerm, i stedet for å se det via TV-ens kanaler. Gary Wheelhouse kommenterte at det å laste ned TV-serier ikke regnes som spesielt kriminelt i Australia, og har blitt en av de mest vanlig måtene å se på TV-serier der. – Hvorfor vente et halvt år eller mer på at TV-stasjonene skal sette opp andre sesong av favorittserien din, når du kan laste ned alle episodene nå?
Somrat Niyogi fra Miso. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Det andre panelet hadde denne siste problemstillingen Social Viewing – The Future of Broadcast som tema. Her diskuterte Somrat Niyogi, sjef for programvareprodusent Miso og Dustin Callif fra Tool of North America de forskjellige implikasjonene av social viewing, det å være interaktiv med venner mens du ser på TV. Callif definerte tre kriterier for å ha suksess her: teknisk plattform, innhold og community. De to brukte begrepet ”second screen” om den dingsen vi bruker ved siden av TV-en. På spørsmål om hvor mange som brukte PC, iPad, osv mens de så på TV, rakte omtrent hele salen opp hendene. Nå er kanskje ikke deltakerne på denne konferansen helt representative for befolkningen, men i USA er 70% av TV-seerne online mens de ser på TV, og det er grunn til å anta at tallet er noe høyere i Norge. Det mest interessante aspektet ved dette, er at TV er på sterk bevegelse fra et aktivt til et passivt medium for store deler av befolkningen. Radio er et slikt medium, som egner seg godt til å gjøre andre ting mens du lytter, og nå begynner TV å også bli det.
Skjermbilde av Miso.
I likhet med det første panelet, var mye av fokuset i denne diskusjonen på forretningsmodeller. For eksempel hvordan få en situasjon hvor den samme reklamen som er på TV-showet også kan vises på PC-skjermen. Så langt har mye av den sosiale TV-seingen bestått av twitring og bruk av Facebook eller chat mens man ser på TV. Miso er en app som du kan bruke til å sjekke inn på TV-serier og program, ikke bare steder, som for eksempel Foursquare. Den finnes for iPhone, iPad, Android, og også i webversjon. Problemet for oss nordmenn er først og fremst at den forholder seg til amerikansk TV, slik at vi aldri vil kunne være til stede samtidig med våre amerikanske venner. Men Miso er definitivt en spennende programvare.
Dustin Callif. Foto: Per Ole Hagen/NRK
Dustin Callifs sto bak et interessant eksperiment i 2010, DavidonDemand.com, hvor David Perez ble sendt til Cannes i Frankrike og streamet seg selv 24 timer i døgnet en hel uke. De som fulgte ham, kunne være med på Twtter og bestemme hva han skulle gjøre, alt fra paragliding (også streamet live fra lufta), barbere et lyn i hodet, få en tatovering, osv. Det spesielle ved eksperimentet, er at de fikk testet mobil streaming under alle forskjellige forhold, og ut fra videoene som ligger på nettsida, ser det ut til at det virket bra. For oss her hjemme, minner DavidonDemand.com veldig om NRKs Forfallprosjekt fra 2004 med Kristopher Schau i hovedrollen, hvor P3s lyttere kunne bestemme hva han skulle gjøre.
David gjør alt du twitrer han skal gjøre.
Som alt annet i USA, er TV og nett i hovedsak forretningsområder hvor mange forsøker å finne sine nisjer for å tjene penger. Ikke noe galt i det, men det begrenser ofte innfallsvinklene til hvordan vi ser på disse mediene. I det siste panelet var for eksempel Misosjefen skeptisk til at folk ville se TV on demand og ikke live. Det ville jo også medføre et problem for en applikasjon som er 100% beregnet på liveaktivitet. Samtidig ser vi at når det blir mulig å se TV med god kvalitet via PC-en, bruker flertallet dette til on demandseing. Det er all grunn til å tro at denne trenden dette vil fortsette. Det vil kanskje bety et problem for de som jobber for liveaktivitet sammen med TV-seingen. Eller kanskje må de tenke på andre måter, finne nye forretningsmodeller?