Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

I går tok jeg shuttle-bussen hjem fra hallen, men den kjørte omtrent gjennom halve Danmark før den kom seg inn til sentrum. Dog, passerte vi denne kule bygningen:

Etter Carl Espens øvelse i går hvor jeg må si at det aller meste gikk veldig bra har jeg lest at jeg ansees som veldig positiv til Norge og deltageren vår. Som sjef i GP-klubben er vi enten vi vil det eller ei en del av det norske teamet og den norske Grand Prix-klubben vil alltid støtte den norske artisten. Så får ihvertfall jeg holde litt tilbake på min personlige smak hvis den skulle være negativ vedrørende vårt bidrag. For i GP-klubben spriker meningen om Carl Espens låt fra alt til at han garantert vinne hele sulamitten til at vi skal være overlykkelig hvis vi unngår sisteplassen i semifinalen. Heldigvis liker jeg låten veldig godt og sliter ikke med å være positiv i år. Og husk det er enkel å være negativ skjult bak et anonym profil, ikke fullt så greit med en offentlig blogg der du møter artisten like etter at du har skrevet blogginnlegget ditt.

Gjennomkjøringen til Carl Espen gikk veldig bra og slik jeg ser det satt det meste av kameravinkler og grafikkbakgrunn og alt sånn annet som virker inn på seerenes inntrykk av låten. Ja, så sang han kjempebra også da 🙂

Det er i grunn en ting jeg vil forandre på. Som en utlending her på pressesentereret så slående sa det: «Greit nok at han ikke smiler under låten, den er tross alt alvorlig, men når låten er slutt kan han vel spandere ett smil på oss». Etter at låten var ferdig forble Carl Espen like alvorlig. Og selv med det lille jeg har hatt med han å gjøre vet jeg at han er en hyggelig og sjarmerende kar. Så Carl Espen, spandert et «takk for oppmerksomheten-smil» når fremføringen er over du. Det vil du tjene på.

Så over til dagens låter, først ut er den allerede meget omtalte artisten fra Østerrike – Conchita. Sangen er flott, sangstemmen er flott, kjolen er flott, men selve fremføringen skurrer litt for meg. Dette er en oppløftende låt og i mine øyne er artisten altfor innadvendt. Hun slår nesten Carl Espen i innadventhet. Her må noen gjøres som det heter i sangen. I 1914 var damer med skjegg noe man viste frem på sirkus. I 2014 slipper de til heldigvis til overalt, men om publikum synes det er noe mindre uvanlig nå er en annen sak.

Litauen er neste dame ut. Den ber på en dansbar og forholdsvis kul måte om oppmerksomhet, men det spørs om de får så mye av det. Det er dessverre bortimot ingenting i låten som står ut og da er låten straks i fare for å gå i glemmeboken så snart fremføringen er over.

Siste land ut før lunsjpausen er Finland. Dette er en av favorittene til Carl Espen, jeg er ikke like begeistret. En grei nok rockelåt, men ingenting i den appellerer til meg så det forsvinner veldig raskt inn i min glemmebok.

Dagens arbeid for Carl Espen endte med pressekonferanse. Og når man er såpass ny som Carl Espen er i artistfaget er det lov å svare litt usikkert på noen spørsmål. Men, alt i alt klarte han seg bra. Og ifølge glassmesteren Carl Espen har man ingen nytte av en slik jobb i Grand Prix-sammenheng. Akkurat der tror jeg han tar feil, man må være like nøye i hvordan man utfører jobben. Sluttresultatet vil alltid bli sett av mange.

Og jeg er nå blitt fullt betalende medlem i Dressjakke-på-Carl-Espen-klubben 🙂 – han føler seg konfortabel i det han har på seg, det er det viktigste og han bestemmer her!

Selv om Carl Espen gjorde en fremragende figur på sin øvelse så må jeg i rettferdighetene navn si noe om de to siste låtene som øver i dag.

Men først en liten hyllest til dagens helt:

Disse fikk jeg av Carl Espen på treffet vårt og de deles ut til heldige fans av ham.

Neste land ut er ikke Sameland selv om åpningen av låten kan høres slik ut. Nei, vi skal omtrent så lang unna man kan komme Sameland i Eurovision-sfæren, nemlig Georgia. Låten begynner OK, men går over i en slags rotete sangkonkurranse mellom tre vokalister. Mye skrik og altfor, altfor lite ull til at dette skal være noe å bry seg om. Men, vi får sende en stor takk til Georgia, tittere over hele Europa vil huske Norges låt enda bedre på grunn av dette sammensuriummet av en låt.

Polen avslutter dagens øvelser med ett fyrverkeri av en låt. Og når damen med vaskestampen viser veldig mye av sine to fordeler i ett klipp bryter applausen løs i pressesenteret. Sangmessig er dette fargerik, men litt for rotete etter min smak. Låten blir for hakkete og tar aldri helt av selv om de prøver intenst.

Og når det gjelder mitt eventuelle medlemskap i Dressjakke-på-Carl-Espen-fanklubben er det fortsatt under vurdering. Jeg håper i grunn at de på neste øvelse har ett anderledes, litt mere casual kostyme og ser hva som funker best. Jeg lover å ta ett alvordsord med NRK´s kostymeansvarlige 🙂

Og snart skal Carl Espen ha sin første pressekonferanse.

Da er det minutter til Norge skal øve, alltid spennende når det skjer. Har snakket med mange i delegasjonen, noe forandringer er det, men ikke veldig overraskende forandringer.

Og selv skoene mine heier på Carl Espen:

Ser allerede at paukisten er droppet og 4 fiolinjenter har fått seg tur til København.

Først gjennomkjøring gikk veldig bra. Skuldrene kan kanskje senkes en centimeter, men ellers hørte ikke jeg noen feilskjær når det gjelder det sanglige. Grafikken er dominert av mørkeblått opprørt hav og lynglimt og passer fint inn i sangen. Noen feil så man da, for eksempel så fiolin-jentene entre sitt podium mitt ut i låten. De skal liksom bare dukke opp. Det eneste jeg er veldig usikker på er kostymet. Carl Espen har fått dressjakke, men med oppbrettede ermer slik at man ser tatoveringene hans. Han var litt for striglet etter min smak, kanskje jeg bare trenger å se det noen ganger til for å like det?

Andre gjennomføring og skuldrene hadde senket seg ett lite hakk. Carl Espen hadde også litt bedre kontakt med kamera. Fortsatt ser vi fiolinjentene gå inn på podiet, men det blir garantert rettet til neste øvelse. Er fortsatt ikke medlem av fanklubben til dressjakken hans.

Etter tredje gjennomkjøring holdt jeg nesten på å skrive ett stygt ord i ren begeistring, men nå satt det virkelig. Vi gikk glipp av fiolinjentenes innmarsj, Carl Espen er staut og stormsikker i fremføringen sin og kameraføringen var veldig bra også. Og nå skal jeg vurdere medlemskap i dressjakken-på-Carl-Espen-klubben.

Fjerde og siste gjennomkjøring og Carl Espen du er KONGE!!!!! Han opptrer på denne scenen som om han aldri hadde gjort noe annet. Jeg er MEGET stolt av deg!

Først ut i semifinale 2 er lilleputtnasjonen Malta. De sjarmerte seg til finale i fjor og prøver i grunn samme oppskrift i år. Det går bare sånn tålig bra. Det blir for skrikende og slitsomt og i grunn ikke spesielt sjarmmerende. Men, det kan de sikkert forbedre slik at de 98% av Malta´s befolkning som ser på Grand Prix kan glede seg over finaleplass.

Sa jeg forresten at jeg traff hviterussiske Teo på EuroClub i går?

Som takk for at jeg tok bilde sammen med han fikk jeg en kjøleskapsmagnet av han og nå har han fått bilde av seg selv på en norsk blogg. Byttehandel på høyt nivå 🙂

Israel stiller med en dramatisk og catchy låt. Hun har en litt udefinerbar stemme som jeg ikke helt klarer å bestemme meg for er bra eller dårlig. Trenger noen gjennomlytt av låten før den saken er bestemt. Fremføringen er i hvertfall en tøff sak.

Og det sier jeg selv om vi har flotte plasser å hvile for musikktunge hoder av og til:

Når jeg blir skikkelig sliten får jeg vurdere en liten hvil der.

Første land ut etter lunsjpausen er Nederland. Ett bidrag som begynner å få flere og flere fans. Og jeg er en av dem. Utrolig deilig og avslappende fremføring og man sitter igjen med en behagelig følelse inne i seg. Dette er enkel og grei musikk på sitt aller beste.

Jeg trodde at når produsenten av showet overtok ansvaret for rekkefølgen av låtene i showet fra loddtrekningen at de da skulle unngå at to like låter kom etter hverandre. Vel, her har vedkommende gjort en tabbe. For Montenegro´s låt er også nesten minst like behagelig og avslappende som den nederlandske låten. Dog mangler det en del på tilstedeværelse på scenen for den montenigrenske artisten, men det er da noe man kan øve på. Og en isdanser på rulleskøyter er dette landets bidrag til å sprite opp sin låt. Og klarer det med bravur siden grafikken i gulvet følger bevegelsene til «isdanseren».

En av mine favorittlåter i år har vært Ungarn. Det er den forsåvidt enda, men fremføringen ble i mine øyne litt for rotete og usammenhengende. Kjekk kar og flott sang gjør at denne låten vil nå langt, men turen til Budapest i Grand Priz-sammenheng har jeg nå avlyst. Elsker helt klart den inderlige gjennomgangstonen i denne låten, blir nok den sangen som får 12-poengeren fra meg i år.

Da har vi sett og hørt alle låtene i første semifinale, umulig å si inntil vi hører alle låtene etter hverandre på generalprøven for selve showet hvem som får finalebillett.

Dansk reiseliv påstår det og i dag får Carl Espen testet om denne velkjente setningen stemmer. Han skal ut på scenen for første gang 16:40 og det er 8 land som øver før han.

Og får bare arrangørene øvelsene opp på skjermene her blir det passe deilig å være på pressesenter i Danmark også.

Var en tur innom EuroClub og vertinnen der er en velkjent figur for oss Grand Prix-fans – nemlig DQ eller DramaQueen som er «damens» fulle navn.

Dramatisk start på dagens øvelse og da snakker vi om sangen fra Moldova. En passe standard stor Balkan-drama-balladeish melodi. Hun fremfører vel OK nok, dog uten at man sitter igjen med altfor store inntrykk etter at sangen er ferdig. Fire dansere gjør sitt beste for å skape litt mere liv i låten og det redder den inn til ett akseptabelt resultat.

Og nå har vi fått gratis frukt her på pressesenteret – sunn mat er bra 🙂

Neste land ut er San Marino og Valentina. Hun prøver for 3 gang på rad å endelig klare å få San Marino kvalifisert til en finale for første gang. Og denne gang gjør hun ett supert forsøk. Denne låten vokste plutselig voldsomt hos meg, denne må bare klare å kvalifiserer seg. Alt annet vil være blodig urettferdig. Veldig stilfull og klassisk fremføring av en stor og følelsesladet ballade.

Siste land ut før lunsjpausen i dag er Portugal. Rytmisk, eksotisk og forsåvidt morsom og meget dansbar låt, men dessverre sliter artisten både med stemmen og sjarmen. De to tingene kan man jo prøve å forbedre, hvis ikke blir dette en dansbar tur ut i Grand Prix-ingenmannsland er jeg redd.

To land avslutter dagens øvelser, Ukraina og Belgia. Og mens Russland muligens har veldig få plusspoeng i potten har vel Ukraine ganske så mange av dem situasjonen tatt i betraktning.

Men, først et bilde av dagens mest fargerike gutter:

Ukraina er også kjent for å ikke spare på effektene på scenen. Denne gang mann i hamsterhjul. Klarer ikke helt å bestemme meg om det blir ufrivillig morsomt eller passer til låten. Riktignok synger hun om tiden som løper, men ingen klokker i grafikken blir litt spesielt det også. En av årets partylåter definitivt. Og fremføringen vil bli lagt merke til.

Belgia er siste land ut og det med en hyllest til en person mange har ett nært og kjært forhold til, nemlig moren sin. Stor kar og stor stemme og jeg liker dette jeg. Blir muligens en smule overdramatisk i fremføringen til tider, men det bikker ikke over. Og med mange mødrehjerter som lar seg bedåre av dette, ja da kan det nå langt.

Da får det holde for i dag, da skal jeg ut i solen og i kveld på åpningsparty på EuroClub.

Så er det den overlegent store fan-favoritten Sverige og artisten deres Sanna som øver. Og hun gjør definitivt ikke skam på det favorittstempelet. Fremføringen er temmelig lik den vi så i den svenske finalen, men det virker som om selve lydsporet han blitt gjort litt «rikere». Det lyder liksom bedre enn i den svenske finalen. Jeg vet ikke om det er fordi vi var i Sverige i fjor, for her i pressesenteret mumles det passe høylytt om at denne vinner IKKE! Men, det er nå engang ikke her vinneren kåres, men rundt omkring i Europa. Upåklagelig fremføring, men jeg synes vel at dette blir litt for følelsesløst og kalkulert. Det mangler en ekthet i fremføringen. Kanskje den kommer når det gjelder, mange artister holder tilbake på øvelsene og gir ikke alt.

Det er ikke lov til å ta bilder fra øvelsene som vises på skjermen og man får vel være snill gutt og respektere det. Så da får man vise ett annet bilde. Danskene er kjent for design og denne store lampen hadde vel tatt luven fra de fleste hadde den hengt i stuen hjemme:

Men, kul var den. Og inne på pressesenteret kan vi formelig La Det Swinge:

Island slår ett slag for det fargerike felleskapet. Og det gjenspeiler scenen også. Veldig fargesterkt og festlig dette. Men, å kalle det punk er vel å dra det musikkbegrepet en smule langt og det hadde nok fått håret til ordentlige pønkere til å reise seg. Hei, vent de har jo allerede oppreist hår. Kanskje det har motsatt effekt og håret hadde falt flatt ned? Og sjeldnere har vi vel sett korister med flottere skjegg…..

Albania er neste land ut. Flott og sterk fremføring, men det blir litt tannløst. Det hele er temmelig ordinært og uten den flotte stemmen til vokalisten hadde jeg tippet dem helt sjanseløse til finalen. Nå er de bare temmelig sjanseløse.

At har gått opp og ned med populariteten til Russland i år er vel en sannhet uten modifikasjoner. Og det går bokstavelig talt opp og ned for tvillingene på scenen der de står på vippeplanken sin. Musikalsk en ordinær låt som ikke har det lille ekstra slik låter trenger for å få en flott plassering. Og med den siste tids hendelser er vel ikke plusspoengkontoen til Russland spesielt full.
Og den koreografien de varter opp med så vi allerede da ESC-historiens første tvillingpar Alice og Ellen Kessler deltok i 1959.

Det blir ikke Aserbadsjan i Grand Prix uten at gjør noen spesielt på scenen. Denne gang en artist hengende fra taket som gjør diverse «øvelser» i en huske. Flott fremføring, nydelig (svensk) låt, men for meg mangler fortsatt WOW-faktoren. Og en sang om å starte en brann og ingen flammer i bakgrunnen? Litt spesielt spør du meg.

Og som vanlig har man de sedvanlige startproblemene. Pressen har ikke adgang til hallen under de første øvelsene og da blir det ett lite problem at det ikke er lyd eller bilde fra øvelsen her i pressesenteret. De ansvarlige har en alvorlig mine i telefonen, så de jobber nok febrilsk med saken. Men, det lille jeg så og enda mindre hørte av Armenia skrek ikke akkurat vinner til meg.

Da får man skrive om noe annet da. Bussen jeg tar hit stopper ved operaen og så er det en 15 minutters gåtur til hallen. Der går jeg gjennom militært område og en får håpe at sikkerhetsnivået er noen hakk bedre her i hallen enn det danske militære har det:

Man formelig ber folk om å gå utpå der.

Tilbake til Eurovision, det første inntrykket av scenen er at det er veldig mye lys og farger og at faren for at artistene drukner i dette er absolutt til stede. Men, dødlekker det er scenen. Og ikke overraskende er Aram MP3 alene på scenen. Og dessverre for favorittstempelet sitt, dette holder ikke til noen seier nei. Det blir ikke kraftfullt nok, noen kommer til å ta tissepausen for kvelden allerede under låt 1 er jeg redd.

Neste land ut skal bake kake……og jeg er kakemons jeg. Dette er og blir en gladlåt og selv om teksten muligens er overmåte banal blir dette 3 trivelige minutter med en glad gjeng. Får lyst på kake jeg og de har tiramisu i kantinen her, prøve den i dag kanskje?

Estland er nestedame ut og hun kan danse og synge samtidig. Og det låter ikke hakkende gærn heller. Positive vibber ute og går der ja. Og vi husker alle hva som skjedde sist Eurovision var i København? Jo Estland vant overraskende.