Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Men først stillingen i tippingen for første semifinale:

Italia stiller med årets rockebabe. Knalltøff låt av den sedvanlige høye kvaliteten vi alltid får fra støvellandet i sør. Akkurat nå er fremføringen mere konsertvennlig enn TV-vennlig, men det er jo det man har øvelser for slik at slike ting kan bli korrigert.

Endelig er det klart for siste land ut Spania og damen som tidligere i uken måtte på sykehus på grunn av utmattelse. Og for de av dere som ikke har fått en god natt søvn siden den nyheten kom. Hun er tilbake mere en fight for fight. Imponerende vokalprestasjon, knalltøff låt og vinner denne neste lørdag vil minst 30 sulteforede spanske GP-fan på suksess dø av hjertefeil. La oss se om dette blir en våt drøm for dem.

Alt i alt er det lenge siden de 5 store har hatt så bra låter. Kanskje de kan gjøre det stort på resultatlisten også?

I kveld er det åpningsfest. Er man invitert? NEI. Gidder man å gå for å se at de forskjellige delegasjonene går opp rød løper da? NEI. Skal man i stede ta for seg av andre koselige ting København har å tilby? JA 🙂

Må vel si noe om de 6 landene som har sin første øvelse i dag. Men, kan vel alltids vise hvordan avstemmingen for 2.semifinale her på pressesenteret ser ut:

Først ut er Tyskland. Trekkspill og kontrabass er vel ikke akkurat de mest vanlige instrumentene på er Grand Prix-scene, men i denne ompa-låten funker det som bare juling. Kule damer med en sjarmerende låt, dette kan vi absolutt like.

Etter at Storbritannia de to siste årene har stilt med meget godt voksne og passe avdanka artister er det forfriskende at det stiller med en ung ny artist. Og til en forandring er de faktisk blant de landene som mange tror kan ta pokalen hjem. Og en sterk fremføring og det faktum at det er en moderne låt gjør ikke vinnersjansen mindre.

Frankrike er er fargerik sjarmørbombe av en låt. Festlig musikk og kul fremføring gjør denne til ett muntrasjonsøyeblikk i havet av de mere alvorlige låtene. Tant og fjas er morsomt i passe doser det også.Og vi har ikke sett høyere hår siden Kate Gulbrandsen.

Danmark er siste land ut før lunsjpausen. Og med en koreografi blandet sammen av Michael Jackson og Blues Brother´s moves klarer likevel ikke denne gladlåten å gjøre noe med mitt humør. Jeg faller ikke for dette sjarmeforsøket. Men, denne vil skape stor stemning i salen.

På den nordiske festen sang Carl Espen legendariske Waterloo:

En nedtonet og anderledes versjon som han fikk veldig bra applaus for. Vel egentlig fikk han veldig bra applaus for alt han gjorde og velfortjent var det også. Han vokser som artist for hver dag som går. Og Casrl Espen, putt gjerne denne versjonen av ABBA-klassikeren på CD`en du skal gi ut.

Etter at den nordiske festen var over opptrådde Carl Espen på den åpne delen av EuroClub. Her sang han nok en gang Silent Storm. Etter at han hadde sunget ferdig fortalte han lydfolkene at det ikke var lyd i monitorene. En viktig greie når man opptrer er at man hører seg selv synge. Uansett, hans fremføring foregikk uten at man kunne skjønne at han egentlig hadde tekniske problemer. Så nok en stjerne i margen til Carl Espen.

At han glemte seg av og presenterte seg selv på kav bergensk i stede for engelsk er noe vi sette opp på den morsomme og sjarmerende delen av tabbekvoter. Hvis dette er den største tabben han gjør her nede kan vi meget vel leve med akkurat det.

Som mange andre var jeg litt skeptisk til at Norge skulle sende en uerfaren artist til Eurovision. De siste år forsøk med det samme har resultert i heller dårlige plasseringer på resultatlisten. Men, Carl Espen har den arbeidsmoralen og indre styrke og ro til å gjøre denne skepsisen grundig til skamme. Det har jeg i løpet av den siste uken blitt veldig sikker på.

Hvis dere vil se opptaket av Carl Espen synge Waterloo må dere gå til Facebook-siden til OGAE-Norway.

Som dere sikkert har skjønt har jeg latt de 14 konkurrentene til Carl Espen seile sin egen sjø i dag. En som seilte helt til topps i 2009 blir hyllet på Strøget i København:

De av bidragene jeg så i dag var alle bedre enn på første øving, akkurat som Norge. Ikke veldig rart all den tid alle delegasjonene her sprengøver mellom første og andre øvingsdag på alt som gikk galt eller kunne forbedres. Og for mange bidrag er også bakgrunnsgrafikken blitt mye bedre. Dette så vi spesielt på Norge der bakgrunnen gikk fra full storm, til stille storm.

Skal jeg trekke frem en favoritt utenom Norge må det bli Israel. Her snakker vi tøff dame med attitude.

Snart er det nordisk fest på EuroClub og det er bestandig gøy.

Nyklipte Carl Espen overbeviste stort på prøven i dag.

Riktignok var han litt ute å kjøre på en tone i den første gjennomkjøringen, men han har virkelig øvd på tilstedeværelse på scenen i ett TV-show. Selv om låten er passe innadvendt føler jeg som TV-seer at han ser meg inn i øynene og forteller meg sin historie. Og jeg tror på den.

Noe forteller meg og jeg er så sikker man kan bli, at Carl Espen neste lørdag vil våkne opp og tenke: «I kveld skal jeg synge for 100 millioner mennesker».

Fortsatt må han huske på å komme med «takk for oppmerksomheten-smilet» sitt etter at han er ferdig. Han gjorde det etter andre gjennomkjøring og den lille gesten til publikummet er viktig. Selv etter en alvorlig låt er det lov til å være glad at det er over.

Og Carl Espen klarte seg veldig bra på pressekonferansen også.

Alt i alt en fin lørdag og nå er invitasjonen til den nordiske festen i kveld også i boks, kan det bli bedre?

Det er alltid en utfordring å finne en tittel til innleggene sine, denne kom av bildet jeg tok tidligere i dag:

Denne var ett lite stykke unna hallen, rundt hallen er idyllisk ikke akkurat ordet jeg ville bruke. Men, de fiffer opp til den store gullmedaljen så for de som kommer på showene neste uke blir det vel tålig bra.

Det er passe kjølig på pressesenteret nå, så da er det bra at Portugal tar ansvar med varme rytmer. Rytmer er det i massevis, sangstemmemessig er det mere manko på sakene. Litt anstrengende synging trekker kraftig ned her er jeg redd.

Den rolige deilige låten til Montenegro kommer dessverre for dem rett etter en annen rolig låt. Og de klarer vel heller ikke å få det fulle potensiale ut av denne låten i forhold til tidligere varianter av slike låter. Det blir for tamt.

Sist ut i dag er Ungarn. Min favorittlåt og her leveres det skikkelige varer. Han synger med en inderlighet som er mere troverdig enn de fleste. Måtte dette nå langt.

Da får det holde for i dag. Hjem til hotellet og pakke flere billetter.

Dette skrudde på mine knapper, nærkontakt med årets førstepremie:

Er det noe Aserbadsjan kan så er det å skru på de riktige Grand Prix-knappene. Dette er vakkert og stilfult. Uten tvil en åpenbar vinnerkandidat.

Ukraina har kanskje andre viktigere ting enn Grand Prix å tenke på, men jammenta har de satt sammen et bra show i år også. For meg blir hamsterhjulet litt for masete.

Den belgiske morskjærligheten blir smurt tjukt ut og det spørs om det vil virke. Uansett flott sang, om en smule overdramatisk sunget.

Moldova pøser på med dramatikk både i fremførelsen og kostymemessig. OK låt i mine ører, det spørs hvor mange som er enige med meg.

Etter min mening oser det klasse over San Marino sitt bidrag i år. Flott ballade og flott fremføring får forhåpentligvis endelig sendt dem til finale.

Og starter helt fra begynnelsen igjen. Hvis du er i tvil hvilken land som er med ser du alle flaggene her:

Kjekt med en fridag i går, men også veldig kjekt med Grand Prix-sirkuset tilbake igjen.

Litt sightseeing, litt shopping og litt mottagelse i den islandske ambasseden på islandske skattebetaleres bekostning er en kort oppsummering av gårsdagen. Og det kan konstateres at han bor fint:

Dagen startet med presssekonferanse for de danske arrangørene og EBU. Vi fikk se noen postkort og andre innslag vi får se i løpet av showet. Gled dere.

Armenia er først ut. Og selv om jeg liker låten blir dette for dystert og skrikende til at noe slikt skal kunne ta en seier hjem. Bookmakerene har nok blitt blindet av en veldig flott forhåndsvideo, livefremføringen er ikke like imponerende.

Latvia har vært ivrig på EuroClub-fronten og det merkes. De har ikke den samme spruten verken i stemmen eller fremføringen. Noen rolige dager frem til de skal opptre på «ordentlig» er kanskje å anbefale.

Estland har en heseblesende fremføring, men alle blir imponert hvordan sangerinnen takler synging og mye dansing på en gang.

Sverige er selvsikkerheten herself og hun mener alvor. Dette kan de ut til siste neglespiss så det holder. Og kjolen er flott den også. Favorittstempelet er absolutt intakt her.

Island er fargerikt fellesskap på sitt beste. Supre gutter og superkul låt. Og viktig budskap ikke minst.

Albania har blitt penere i tøyet, men sangen blir nok for intetsigende for de fleste.

Sukkersøtt er det første ordet jeg tenker på når det gjelder det russiske bidraget. Og for mye sukker kan bli kvalmende.

To låter igjen og så er det en hel dag fri. Ingen øvelser i morgen så dere kan gå i 1.mai tog uten å gå glipp av noe. Eller gjøre noe helt annet denne fridagen. Dette er den andre fridagen jeg opplever i min Grand Prix-tid. Og det var for 10 år siden i Istanbul i 2004.

Har fått min første CD-singel med tilhørende ryggsekk fra Sveits:

Kjekt med ting man kan bruke ikke sant.

Nest siste land ut av semifinalistene er Slovenia. Hun kommer til å få toppscore for kjolen det ser jeg allerede nå. Men, så vil jeg bli veldig knipen på poengene. En intetsigende låt som på ingen måte klarer å fange noe interesse hos meg. Blir en smule fasinert av det faktum at vokalisten også spiller tverrfløyte, noe man bare ser er playback og ikke ekte. Fløyta kommer ikke nær munnen da hun har headsett-mikrofon som liksom er i veien.

Aller siste semifinaleland er Romania og da er jo bidraget delvis norsk siden den mannlige delen av deres duo er norske Ovi. Vi føler ihvertfall ett vist eierskap i ham. De pøste på med effekter sist disse to var med i Oslo i 2010 og de er ikke mindre snau denne gangen. Hologram av den kvinnelige artisten og Ovi får boltre seg på et rundt pianokeyboard. Sangen selv er catchy nok og vil gjøre det bra, men de klarer ikke helt å overbevise meg at de har vinneroppskriften inne. Låten tar ikke helt av i mitt dansehjerte. Men, synge det kan de.

I morgen er det som sagt fridag fra Grand Prix-sirkuset. Jeg er dog invitert til den islandske ambassaden for å hilse på deres representanter så da kommer det vel muligens en liten rapport fra den opplevelsen.

På EuroClub i går opptrådde DramaQueen med sitt legendariske hatt fra 2007:

Conchita fra Østerrike gjorde en veldig flott figur på sin pressekonferanse. Dette er en artist som har valgt et uttrykk som vedkommende vet vil sjokkere og vekke oppsikt, men det er også meningen. Man skal få testet fordommene sine.

Irland er første land ut etter lunsj. Og makan til uforbeholden kopiering av fjorårets vinnerlåt skal man lete lenge etter. Låten er fin nok den, men det gjenstår mye arbeid på sjarmesiden skal dette kunne kalles en akseptabel fremføring. Men, har hun på seg den kjolen hun viser frem nå er hun garantert toppkarakter fra meg når det gjelder kostyme.

Hviterussland har sin vane tro oppgradert låten sin. Nå stillet sangeren med 4 dansende korister og en som liksom ikke passet inn i oppstillingen og han må derfor stå alene i bakgrunnen. En småmorsom låt, koreografisk litt keitete, men til å leve med. Om ostekaken de serverer holder til finaleplass er en annen sak.

Makedonia stiller med en Ok poplåt på mange måter. Men, når det er imponerende og kul grafikk man husker best etter fremføringen sier vel ddet i grunn det mest om hva denne låten mangler. Men, bra stemme og og sjarmerende sanger kan rette opp noe av inntrykket da.

Hvis Alexander Rybak savner kostymet sitt fra 2009 så er det herved funnet. Den sveitsiske artisten har tatt det. For meg blir dette en masete låt, den har sjarmefaktor, men den går ikke helt hjem hos meg. Og når sangeren også spiller fele blir Rybak-faktoren enda høyere. Men, han er flink til å plystre da.

Hellas er siste land ut før middagspausen og de introduserer trampoline på scenen. Hellas er jo kjent for en av de landene som er innovative i sin bruk av utstyr på scenen og trampoline er jo kult. Får håpe at artistene som tar til trampolinen selv holder seg på den og ikke får en ufrivillig luftetur. Låtmessig skiller denne seg ut i det balladehavet årets Eurovision har blitt. Og er folket i partyhumør kan dette meget vel gjøre et hopp høyt opp på resultatlisen.