På EuroClub i går opptrådde DramaQueen med sitt legendariske hatt fra 2007:
Conchita fra Østerrike gjorde en veldig flott figur på sin pressekonferanse. Dette er en artist som har valgt et uttrykk som vedkommende vet vil sjokkere og vekke oppsikt, men det er også meningen. Man skal få testet fordommene sine.
Irland er første land ut etter lunsj. Og makan til uforbeholden kopiering av fjorårets vinnerlåt skal man lete lenge etter. Låten er fin nok den, men det gjenstår mye arbeid på sjarmesiden skal dette kunne kalles en akseptabel fremføring. Men, har hun på seg den kjolen hun viser frem nå er hun garantert toppkarakter fra meg når det gjelder kostyme.
Hviterussland har sin vane tro oppgradert låten sin. Nå stillet sangeren med 4 dansende korister og en som liksom ikke passet inn i oppstillingen og han må derfor stå alene i bakgrunnen. En småmorsom låt, koreografisk litt keitete, men til å leve med. Om ostekaken de serverer holder til finaleplass er en annen sak.
Makedonia stiller med en Ok poplåt på mange måter. Men, når det er imponerende og kul grafikk man husker best etter fremføringen sier vel ddet i grunn det mest om hva denne låten mangler. Men, bra stemme og og sjarmerende sanger kan rette opp noe av inntrykket da.
Hvis Alexander Rybak savner kostymet sitt fra 2009 så er det herved funnet. Den sveitsiske artisten har tatt det. For meg blir dette en masete låt, den har sjarmefaktor, men den går ikke helt hjem hos meg. Og når sangeren også spiller fele blir Rybak-faktoren enda høyere. Men, han er flink til å plystre da.
Hellas er siste land ut før middagspausen og de introduserer trampoline på scenen. Hellas er jo kjent for en av de landene som er innovative i sin bruk av utstyr på scenen og trampoline er jo kult. Får håpe at artistene som tar til trampolinen selv holder seg på den og ikke får en ufrivillig luftetur. Låtmessig skiller denne seg ut i det balladehavet årets Eurovision har blitt. Og er folket i partyhumør kan dette meget vel gjøre et hopp høyt opp på resultatlisen.