Jeg har brukt påsken på å lese den boken Rolf Løvland har gitt ut om historien til bandet sitt Secret Garden og spesielt historien om den mest kjent melodien de har gitt ut You Raise Me Up. 
Når jeg bli spurt om mitt favoritt-øyeblikk i Grand Prix-historien er det ikke som mange kanskje kunne tro at jeg fikk oppleve Alexander Rybak feie sine konkurrenter av scenen i Moskva i 2009 fra første rad. For all del det var ett stort øyeblikk, men min absolutte høydepunkt fant sted i 1995, stedet var Point Theatre i Dublin og datoen var 13.mai.
Riktignok var Secret Garden og låten Nocturne nevnt blant de som kunne vinne, men Norge stilte jo med noe som var helt utenom den vanlig i den tidens Grand Prix-terminologi. Riktignok heter det MELODI Grand Prix her i norske farvann og Nocturne er definitivt en melodi, men straks vi tar Grand Prix-skuten ut i internasjonalt farvann heter det plutselig Eurovision SONG Contest og var egentlig Nocturne en sang?. Tross alt var hoved-artisten en blond kvinnelig fiolinist og ikke sangeren som stod i bakgrunnen mesteparten av tiden.
Etter at Carola vant i 1991 med en fresk og dansbar låt hadde Irland tre strake seiere på rad med diverse typer ballader. Og det var definitivt en del ballader som hadde vinnerpotensiale i 1995. De som utmerket seg mest var vel Spania og Sverige.
Secret Garden var ganske nær på å ikke engang å komme seg til norsk finale. Riktignok var Rolf Løvland en av 4 komponister som var spesialinvitert til å sende inn en låt til norsk finale. Det ble avholdt hele 9 del-finaler i programmet «Æres Den Som Æres Bør» der to og to låter konkurrerte om å få en plass i finalen. Secret Garden slo sin konkurrent Ole Ask med 52% av stemmene og da gjør enkel matematikk det klart at konkurrenten fikk 48%. Og hvis jeg ikke husker feil så var det kun 1000 familier som hadde fått brev fra NRK som kunne ringe inn og stemme og da tilsier all statistikk at det ikke var mange stemmers overtak Secret Garden hadde i den duellen.
Uansett i finale hadde de en enklere seilas i finalen der de endte opp med 404 poeng mot 327 for deres nærmeste konkurrent Arnold B.Family.
Tilbake til den internasjonale finalen, de fleste anså finalen til å være ganske åpen og det var en spennende avstemming. Men, som den regnskapskyndige personen jeg er oppdaget jeg jo når det gjensto 2 juryer at vi ledet med 25 poeng over Spania som endte opp med å være vår sterkeste konkurrent. jeg skrek jo ut ett seiersbrøl og de andre fra Norge jeg satt sammen med lurte jo hva jeg drev på med. «Vi leder med 25 poeng – Spania kan ikke ta oss igjen – vi har vunnet» var svaret mitt og da brøt alle vi 6 norske som satt samme ut i unisont seiersbrøl. Du hører faktisk jubelen vår under sendingen og hvis jeg ikke husker feil så ble det vist ett glimt av oss også. NRK-delegasjonen var ikke like stødig i matematikk som meg og satt fortsatt og bet negler i spenning da vi feiret seieren. Resten av kvelden ble en lang seiersrus og alt i alt en uforglemmelig kveld.
Norge har vunnet med 2 partylåter og en veldig rolig låt. Og feiringen etter seieren stod vel i stil med låten som vant. Bobbysocks og Alexander Rybak skapte kaos da de kom hjem etter seieren, Secret Garden ble møtt av 4 stykker på flyplassen. Denne mangelen på oppmerksomhet til en av de største norske musikalske suksesshistorier er noen av det Rolf Løvland nevner i boken sin. «You Raise Me Up» har det blitt solgt over 100 millioner enheter av i de over 1000 forskjellige versjonene den sangen finnes i. Det er ett tall del fleste komponister kan drømme om. Kan det være at suksessen til Secret Garden har funnet sted i «sære» land som Kina og Sør-Korea og ikke så mye i pop-landene USA og Storbritannia?
Boken til Rolf Løvland er ett inngående innblikk i den hverdagen en musiker og komponist opplever når man lager musikk som ikke helt passer inn i det formatet mesteparten av dagens populærmusikk blir laget i. De som måtte finne på å tro å det å vinne Grand Prix og lage en låt med så mye popularitet som «You Raise Me Up» har hatt gjør at livet er en endeløs reise fra sted til sted i limousin og privatfly mellom luksussuitene man bor i tar grundig feil. Nei, det er hardt arbeid og mye frustrasjon. Både mot musikkbransjen selv som ikke alltid er skrudd inn for å forholde seg til musikk som ikke er «etter boka» og når man turnerer i land i det fjerne Østen for eksempel på kulturer og holdninger som er ganske forskjellige fra den vi har i Vest-Europa. Forskjeller som kan skape uventede problemer og masse forstyrelser når man skal holde en konsert.
Secret Garden er en duo, men de opptrer sjelden som det og da må man ha med seg andre musikere og de teknikere. De blir leid inn og skal naturligvis ha betaling. Og på noen av turneene har det hendt at etter at alle andre hadde fått betalt satt de to medlemmene i Secret Garden igjen med ingenting. Med andre ord, de hadde vært på to måneders turne kun med kost og losji som betaling. Det er nesten så man har lyst til å si: «At dere orker!!!!» Liten tvil om at det å tilhøre den hemmelige hagen ikke nødvendigvis betyr en dans på roser. Det har faktisk vært ganske så mye dramatikk i denne hagen, men det må dere nesten lese boken selv for å finne ut av.
Men, når ønsket om å lage og fremføre musikk er så stort som det er for Rolf og Fionulla er vel alle humpene i veien en del av det prisen man må betale for å få alle de positive opplevelsene på den samme veien. Denne boken anbefales for alle de som ønsker en inngående skildring i hverdagen til en av Norges fremste komponister. Og jeg oppdaget at det var en Secret Garden-CD jeg manglet, men nå er den heldigvis bestilt.