Vi skal holde oss i 2009 og denne gang drar vi til den internasjonale finalen i Moskva. At det var Norge og Alexander Rybak som skulle dra seieren hjem skjønte noen allerede etter at Alexander fremførte låten sin i delfinalen i Skien i januar. Da begynte noe Grand Prix-fans å reservere hotellrom i Oslo året etter.
Men, nok prat om Alexander, den jeg skal prate om nå er Yohanna fra Island som tok sagaøyas andre sølvplass med låten «Is It True». Her i ett bilde tatt fra en av øvelsene. Da hun fremførte låten i den islandske finalen hørtes og så slik ut:
Jeg falt for låten med en gang, men de fleste så på denne som bare passe god og trodde vel at Island kanskje skulle få kjempe om å komme til finalen. Men, de skiftet kjapt mening da Yohanna entret scenen i Moskva og hadde tatt låten ganske så mange steg opp. Hun fremførte den helt nydelig og med sånn innlevelse som gjorde hele låten og fremføringen veldig troverdig. Og med en bakgrunn som gjenspeilte låten perfekt så gikk den rett inn i mitt hjerte og mange andres sitt også, magisk vil jeg kalle det.
Dette året bodde jeg på hotell Cosmos og dette var ett offisielt delegasjons-hotell. Og det var de «fattige» delegasjonene som bodde der. Fattig her betyr at de ikke ønsket å betale så mye for hotellrommet. Men, hotellet var bare 2 T-banestopp fra hallen der konkurransen ble holdt og hotellet var helt greit det. En av de fattige deltager-landene var Island. De var midt oppe i den finansielle krisen sin så kanskje ikke så rart at de valgte dette hotell da.
Og siden man hadde truffet noen fra den islandske delegasjonen tidligere år så kom man i prat med dem og jeg fikk jo sagt fra om at Island faktisk var min favoritt-låt det året.
Og hva skjer vel, på vei for å dra til semifinale 1 sammen med mitt reisefølge Per Michael? Jo i heisen ned til foajeen står to av koristene Erna og Fridrik. Og gjett hva de gjorde? Jo, de tilbød oss å reise med deres buss til hallen. Så med politieskorte, blålys og full pakke fikk vi en ganske så eksklusiv transport til hallen. Som oppladning sang de sangen sin a-capella og det var så vakkert at det gikk frysninger nedover ryggen min. Man, ble jo ikke mindre fan av sangen og lovde naturligvis å heie ekstra på dem. Og slik så alt ut på TV:
Naturligvis var jeg fra meg av glede da Island som siste land ble ropt frem som klare for finalen. Og det er faktisk meg som jubler vilt på skjermen som den skap-islendingen jeg var det året med flagg lånt fra den islandske delegasjonen. Bare spol frem til slutten av dette klippet, og ja de brukte hele 8 minutter på å avsløre 10 land.
Torsdagen ble ikke mindre hyggelig med Norge som kvalifiserte seg til finalen og det var vel først mot slutten at uken at de gikk opp for meg at vi faktisk kom til å vinne. Mye mulig jeg har tungt for det av og til.
På lørdagen på vei til finalen skjedde det helt utenkelige. Vi treffer Erna og Fridrik igjen og nok en gang fikk vi sitte på bussen. Nye blålys og politi-eskorte og nok en gang fremførte de låten sin a-capella. Noen få ganger opplever man ren magi og dette var en av dem. Og siden vi hadde gjort så bra figur med flagget i semifinalen fikk vi denne gang et skikkelig balkong-flagg. Så hvis dere husker et islandsk flagg veivende fra første rad under finalen så er jeg den skyldige. Hele kvelden ble en lang nytelsestur fra ende til annen. Med min favorittlåt på andre plass og Norge som sveivet resten av konkurrentene av banen poengmessig så tok det litt tid før jeg landet. Og mitt oppe i seiersrusen fikk jeg heldigvis levert tilbake flagget til den islandske delegasjonen. Jeg er da først og fremst norsk da. Og veldig stolt av at Norge gav sine 12 poeng til Island og Yohanna. Så velfortjent!
Det er vel i grunn bare en ting feil med Yohanna og hennes låt. Den deltok feil år. Hadde hun bare ventet ett år til så hadde hun feid konkurrentene av scenen i Telenor Arena, det er jeg ganske så overbevist om. Yohanna kom seg en snartur innom VG-lista også. Kun tre uker dog, med tredjeplass som beste plassering. Hun har deltatt i islandsk finale senere uten at det gav henne ny billett til internasjonal finale og hun har også bodd en stund i Norge. Jeg ser gjerne Yohanna tilbake i Eurovision og kanskje hun en dag endelig kan gi Island sin første seier.