Lærerne bruker mer tid enn noen gang før på møter og byråkrati. Det går ut over undervisningen, og det går ut over elevene. Lærerne trygler om reformpause, men valgkamp er høytid for nye endringer. Rapporten som skulle gi konkrete forslag til hva politikerne bør velge bort i skolen, er behendig utsatt til desember.
En undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i vår viser at tre av fire lærere mener de ikke har tid til de viktigste oppgavene i skolen.
I dag har vi hørt på Dagsnytt at norske skoler er i verdenstoppen når det gjelder tilgang på pc’er. Men elevene får altså mindre tid enn før til å bruke dem. I juni traff jeg en svært engasjert realfaglærer som ledet et stort prosjekt for å få elevene engasjert i matematikk og fysikk. Men hun syns ikke hun fikk tid til å gjøre arbeidet så bra som hun ville, fordi hun var dynget ned av papirarbeid og skjemavelde. – Min tid blir misbrukt som punsjedame, sa Eva Jørgensen til Dagsrevyen.
Kravet til å dokumentere alt de gjør i skolen, er et resultat av at norske elever har elendige resultater internasjonalt i fag som matte og naturfag. Skiftende regjeringer har innført nye kontroll-tiltak og nasjonale prøver. I tillegg har ambisiøse skolepolitikere i kommuner som Oslo innført egne prøver og kartlegginger. Alt i beste hensikt, selvsagt.
I går la Arbeiderpartiet fram sin 10-punktsplan for en bedre skole. Ett av punktene er at lærerne må få mer tid til å undervise, mindre til papirarbeid. Men lengre nede på lista beskrives også veien mot heldagsskolen, som betyr flere undervisningstimer, mer gym og SFO midt på dagen. Det ligger en liten reform der også, og det var altså det man skulle unngå.
Tidligere Ap-politiker Kirsti Kolle Grøndal leder Tidstyv-utvalget, som skulle komme med forslag til hva som kan prioriteres bort i skolen. Rapporten skulle ha kommet i morgen, men er altså utsatt til desember. Dermed er det fritt fram for nye gode skoleforslag i valgkampen. Selv om alle de gode tiltakene nå er blitt en belastning for de som er satt til å gjennomføre dem.
Snu på det : Hva skal til for å redde stumpene ? Er det noen stumper å redde ? Skal vi heller legge ned hele ruklet, gå hjem og vente et år, renske ut og begynne helt på nytt ? Vis oss en eneste fungerende institusjon som forbilde på alle trinn fra førskole til FFI som produserer noe på internasjonalt nivå. Alt har gått forferderlig galt.
Alternativt fortsette som idag : De som er ved bevissthet kan late som kreftsvulsten ikke eksisterer. De som ikke er ved bevissthet har det lettere med seg selv og kan trille smerteløst over stupet.
Begynn en redimensjonering med enkle sannheter :
Unger bør ikke gå i skolen mer enn 20 timer per uke. Når lærelysten kommer, må alt gjøres for å opprettholde den.
Når puberteten begynner å klø, må en del av gutta få skru på motorsykler, sjaue på båt eller bli soldater.
Bare 15% bør tillates gjennomføre en lang universitetsutdanning. De som faller fra før kan bli lærere.
Kutt folkeskolen til 6 år. Separer gymnas og yrkesskole.
Start en genuin elitesatsing etter sovjetisk modell. (Ingen har hatt bedre naturvitere enn Russland)
Fagområder og valgmuligheter bør kraftig reduseres.
Publikasjonsmålet for forskerne er direkte kontraproduktivt.
Doktorgrader bør bare utdeles for genuine nyvinninger og ikke for resirkulering av gamle løgner. Professortitler er åremål og ikke livslange.
Legg ned høyskolene i fylkene.
Oppretthold konkurranseforhold per område på geografisk separerte plasser men legg ned det tredje altermnativet.
Legg ned Forskningsrådet og la penga følge talentene direkte.