Så er borgerplikten gjort. Stemmeseddelen er levert. Nå vil jeg bare ha et resultat. Jeg tror jeg vil skrike svært høyt om noen prøver å lokke med nok en statsminister-duell eller enda en skatt/skole/velferd/eldre/miljø/asyl-appell. Det er nok. Men jammen har de fortjent stemmene våre.
Lørdag tok jeg ungene med til Karl Johan for å oppleve det norske demokratiet. Det har blitt en tradisjon å dra til byen lørdagen før valget, for å suge inn litt av stemningen og spenningen. I år var det flere folk og flere partiledere enn på mange år.
Jeg håper ungene husker det når de blir voksne. Det er ingen selvfølge at landets topp-politikere er ute på gata – blant tusenvis av tilhørere. Jeg så ingen politifolk, knapt noen sikkerhetsvakter og slettes ingen våpen. Bare en statsminister, en finansminister, en partileder som gjerne vil være statsminister og en mann som en gang drømte om å bli stortingspresident. De snakket i hver sin mikrofon, fra en buss, en skammel og en bod. Og det krydde av folk rundt dem, som ville vite enda mer.
Som sagt, jeg håper ungene husker dette, og ikke bare alt stæsjet. Da fireåringen fikk en stor, rød Arbeiderparti-ballong i hendene, fikk jeg et aldri så lite angst-anfall. Han var så utrolig fornøyd. Og man river ganske enkelt ikke en ballong ut av hendene på en fireåring fordi mamma skal være partinøytral. Løsningen ble å dynge på. Høyre kunne tilby et passe iøynefallende nøkkelbånd. Frp stilte med både jakkemerker og våtservietter. SV hadde rosa ballong.
Til slutt var vi partinøytrale nok til å dra hjem.
ERNA – VÅR NESTE STATSMINISTER TIL TROSS FOR SPONHEIMS EGO GARANTI
Lavmålet i årets valgkamp har vært Sponheim sin garanti mot Frp. Denne håpløse garantien har gitt pressen og de rødgrønne muligheten til å fjerne seg fra regjeringens dårlige resultater i debattene og heller rope om kaos. Politikken forsvant inntil Erna tok grep og fikk oss inn på sporet igjen.
Høyre vil være balansepunktet i en borgerlig regjering, og dersom Sponheim ikke kommer under sperregrensen, så vil politikken ligge mer til venstre for Høyre en mot Høyre selv med Frp i regjeringen.
Erna blir vår neste Statsminister, og hun har alvorlige hensikter for å få Norge inn på rett kurs igjen.
Det er oppsiktsvekkende at det er så mange som aksepeterer de dårlige resultatene til den sittende regjeringen, og kun har Frp eller rot på borgerlig side som grunn til at det fortsetter og vil hjelpe et rødgrønt forsøksprosjekt til 4 nye år.
Hva skal til for at dere endrer mening ? Hvor mange flere skal dø i sykehuskø eller i trafikken før dere ser at vi må ha en regjering og ikke minst en leder som gjør de nødvendige grep ?
Hvem av de rødgrønne er det som tørr og se de pårørende i øynene og si at vi har ikke råd til å bygge vei fort nok eller sikre veien raskt nok ved å også bruke det private næringsliv ??
Hvem av de rødgrønne er det som tørr og se de pårørende i øynene og si at vi valgte å ikke bruke private sykehjem av prinsippielle grunner, så din nærmeste døde i kø ?
Hvem av de rødgrønne er det som kan dokumentere at ikke næringslivet har for dårlige rammer slik NHO hevder og derfor må ha et lavere skattetrykk for å opprettholde eksisterende arbeidsplasser, samt skape nye ?
Hvem av de rødgrønne tørr å ta en invitasjon hvor man gjennomgår effekten av Høyres skattepolitikk og ser at ved det nivået på 15 – 20 milliarder som Høyre foreslår samlet for de neste 4 årene, så er dette sammen med skattelette for lønninger under 500.000,- et nivå som gir tilbake nye skatteinntekter til velferd ??
INGEN. Det tørr ikke og er ekstremt glad for at ikke riksrevisjonens rapport ble fremlagt før valget, for da hadde
Jens Stoltenberg fått STRYK som leder for dagens regjering.
I det private næringsliv så heter det Å FÅ SPARKEN.
Hvorfor stemmer da noen av dere rødgrønt likevel ???????
STEM HØYRE og bidra til at vi får en ny kurs for et nytt Norge.