Valget er over, det er også ”Lillas Valg”. Bloggene ligger fortsatt for å leses, og det er lett å se at jeg bommet på noe, og traff bedre på andre saker.

Jens Stoltenberg har ikke vært Robot-Jens i hele valgkampen. Men Erna Solberg klarte å gjenta Høyres nøkkelord skatt, skole og samferdsel i nesten alle direkteintervjuer hun var med på. Svineinfluensa tok aldri av. Men Lars Sponheim fulgte sitt vante spor med å være stille de første ukene, for så å kaste seg inn og snakke om spill de siste ukene.

Både Venstre og KrF rives mellom blokkene, og det må de betale for nå. Kristin Halvorsen slet med formen, og har lagt bak seg nok en vanskelig valgkamp for partiet. De rødgrønne lyktes med sin lille ”så tvil om Venstres Frp-garanti”, og Frp fortsatte sine påstander om å være forfulgt helt fram til valgnatta. At de borgerlige rotet det til for seg, er en åpenbar sannhet for alle. Men jeg syns fortsatt det gamle juletre-bildet, der de fire holder hverandre i hånda, er morsomt å se på etter det vi nå vet.

Mest tilbakemeldinger fikk jeg på bloggen om faktasjekk i asylsaker. Det er underlig at velgerne setter innvandring så langt ned på alle lister over hva de syns er viktigst i en valgkamp. Det er alltid et tema som skaper mye engasjement. Valget viser da også at det VAR få stemmer å hente på å være snille med innvandrere i en valgkamp, i den grad man kan si noen markerte seg med å være det.

Så har det vært blandete tilbakemeldinger på bloggene som handler om hvordan vi jobber i NRKs valgredaksjon, og det er helt greit. Meningen var å forklare hvordan vi tenker når vi velger ut saker som skal på lufta. Ingen innbiller seg at vi aldri gjør feil. 

Takk for følget, takk for veldig mange tilbakemeldinger her i bloggen, fra folk på byen, og fra folk på facebook og twitter.

Rødgrønn seier og Arbeiderpartiet går fram

1) De rødgrønne fikk sine fire nye år.
2) De borgerlige tapte på intern krangel.
3) Det finnes knapt noe sentrum igjen i norsk politikk. For nå er Venstre under sperregrensa, og KrFgjør sitt dårligste valg på over 80 år.

-Blir det rødgrønt, vil jeg helst ligge under dyna, sa Lars Sponheim da jeg snakket med ham i går. Han var på vei over fjellet, og hadde tenkt seg på en lengre tur i finværet før han dro videre til valgvake. Men han lovte å komme i radiostudio om det ble borgerlig flertall. I så fall kunne ingen gjøre opp regningen uten Venstre-lederen, mente han. Ingen av oss var i nærheten av å diskutere alternativet at Venstre skulle havne under sperregrensen.

Først utpå kvelden kom de første resultatene som viste at det gikk mot tap på alle fronter for Norges eldste parti. Samtidig gikk Kristelig Folkeparti på enda en skuffelse, og endte enda lavere enn katastrofevalget sist.

Begge partiene har tapt velgere til begge sider av det politiske landskapet. Velgere som skrev øverst på ønskelista at de ville skifte ut de rødgrønne, forsvant til Høyre og Frp. Velgere som mente det aller viktigste var å unngå Siv Jensen, hoppet til Arbeiderpartiet.

Dagrun Eriksen, KrF-nestleder, bekreftet inntrykket da hun var innom en av de utallige sendingene i morges. På stands gjennom valgkampen ble hun drevet fram og tilbake av velgere som ville ha forsikringer enten mot de rødgrønne eller mot Frp. Nå skal hun ha ferie for å samle seg før fire nye år i opposisjon.

Dobbelkommunikasjon er en vanskelig øvelse. Verken Dagfinn Høybråten eller Lars Sponheim har klart oppgaven. Nå må Sponheim gå av. Han kom gående til Stortinget i 1993, hjemover kjører han i egen Volvo. Dette er neppe noen krise for partiet, all den tid han har varslet sin avgang en god stund. Sponheim har heller ikke virket særlig motivert i slutten av valgkampen.

Taperne i sentrum

Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte tryggere. Men en av dem som nå er inne på Stortinget, er en nygammel kronprins som heter Knut Arild Hareide. Kanskje vil han prøve å ta over? I så fall blir det slutt på dobbelkommunikasjon. Hareide er en mann som sannsynligvis vil la enhver Frp-sympatisør fare, og heller konsentrere seg om å ta tilbake velgere fra Arbeiderpartiet.

Også SV har tapt til Arbeiderpartiet. Når SV taper fire mandater og Arbeiderpartiet vinner tre, er styrkeforholdet ytterligere forsterket i Arbeiderpartiets favør. Det skal bli spennende å se hvor dyrt SV klarer å selge seg og sine saker i en slik regjering.

Av småpartiene er det bare Senterpartiet som har klart å beholde oppslutningen på målingene. Hvordan er vanskelig å forstå. Partiet har knapt vist seg i riksmediene, uten at noen av partitoppene har klaget særlig på den saken. I stedet har de jobbet jevnt i distriktene, og hentet hjem igjen kjernevelgere som har vært på vandring i regjeringsperioden.

I dag er det bare å gratulere de store.
*Arbeiderpartiet, som klarte å gå fram for andre valget på rad. Den ubønnhørlige regjeringsslitasjen slo aldri til, og partiet sikret flertallsregjeringen gjenvalg for første gang på førti år.
*Fremskrittspartiet, der Siv Jensen klarte å overgå selveste partihøvding Carl I Hagens suksess fra 2005. Nok en gang kan Frp smykke seg med ”beste valgresultat noensinne”
*Og Høyre som gikk fra å være mellomparti til å menge seg med de store. Erna Solberg kan stolt kalle seg valgets vinner, med mest framgang av dem alle sammen.

Resultat: 22,9% (+0,9)

 Gjorde tidenes beste valg i 2005, da de fikk 22,1 prosent av stemmene. Den gang var Carl I Hagen fremdeles mektigFrp-formann. Frp-ledelsen i dag vil være fornøyd med dette resultatet, selv om de nok håper på rundt 25 prosent. Må være større enn Høyre, KrF og Venstre til sammen for at det skal være realistisk for dem å være med i en regjering. Siden Siv Jensen ikke vil støtte en regjering Frp ikke er med i, vil det være høyst uklart hvordan et borgerlig flertall kan gi borgerlig regjering.

 *Høyre                          

Resultat: 17,2 % (+3,1)

Drømmer om 20 prosent, men ingen tror de oppnår dette. Gjorde tidenes dårligste valg i 2005, da de fikk 14,1 prosent av stemmene. Den gang kunne Høyre-ledelsen skylde på at Bondevik-regjeringen var svært upopulær. I en NRK-dokumentar fra kommune- og fylkestingsvalget i 2007 sa Erna Solberg at hun ville gå av dersom partiet fikk under 17 prosent. Selv om partiet normalt gjør det bedre i kommunevalg, ligger nok tålegrensen for partiet og Erna omtrent der. Blir resultatet dårlig, ligger Erna Solberg dårlig an som Høyre-leder. Problemet for partiet er at de ikke har en kronprins(esse) klar til å overta.

 *Kristelig Folkeparti

Resultat: 5,5% (-1,2)

Drømmer om 10 prosent. Gjorde dårligste valg på 60 år i 2005, da de oppnådde 6,8 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten har aldri klart å løfte KrF etter at han tok over etter Valgerd Svarstad Haugland. Så langt har ingen diskutert Høybråtens lederposisjon –til tross for at resultatet i kveld kan bli dårligere. Vil ikke samarbeide med Frp i regjering. Hvis de skal oppnå målet om å felle den rødgrønne regjeringen, må det a) være borgerlig flertall, b) Høyre, Venstre og KrF må til sammen være større enn Fremskrittspartiet.

*Venstre                        Resultat: 3,8% (-2,1)

Drømmer om å gjøre det like bra som sist. Da fikk de 5,9 prosent oppslutning, etter en sørdeles vellykket Redd Venstre-kampanje for å berge partiet over sperregrensa. Resultatet ble bedre enn på tretti år. Alt over sperregrensa er fremdeles akseptabelt for et parti som har opplevd mange perioder under. Men også Venstre har som mål å felle rødgrønn regjering. Da må Høyre, KrF og Venstre være større enn Frp. Lars Sponheim vil ikke engang samarbeide om statsbudsjett med en regjering der Frp er med. Sponheim spiller høyt på at Frp vil gi etter. Eventuelt kan Sponheim leve med ren Ap-regjering.

*Arbeiderpartiet       Resultat 35,5% (+2,8)

 Drømmer fremdeles om storhetstida da de hadde over 40 prosent, men har altså ikke klart det siden 1985. I dag drømmer de ikke engang om det berømte 36,9 -sist oppnådd i 1993. Partiet vil være fornøyd med å nå 32,7 –som de fikk for fire år siden. Men de trenger et par prosentpoeng til, om de skal berge rødgrønt flertall. Velgergarantiene på borgerlig side gjør det mulig for Arbeiderpartiet å regjere alene i en mindretallsregjering.

 *SV                                               

Resultat: 6,1 % (-2,7)

Håper på ti prosent, men vil være mer enn tilfreds om de oppnår det samme som i 2005 (8,8%).Partiets oppslutning har gått opp og ned som en jojo siden opprettelsen. Lå høyest i 2001 med 12,5. I år ligger spenningen i om de klarer å beholde rødgrønt flertall. Men det kan bli interne diskusjoner om å tre ut, dersom styrkeforholdet mellom SV og Arbeiderpartiet blir enda skjevere enn i dag.

*Senterpartiet

Resultat: 6,2 % (-0,2)

Oppslutningen i 2005 var omtrent som på åttitallet –med 6,5 prosent. Det var EU-valget som reiste partiet opp til høydene de ikke har sett siden Bondepartiets storhetstid på trettitallet. Oppslutning på 6-tallet er historisk ganske dårlig, men Senterpartiet har uansett som mål å fortsette i regjering. Dette er et parti som har grepet regjeringsmakt når muligheten byr seg. Selv om partiet går noe ned i oppslutning, taper de neppe mange mandater.

*Rødt

Resultat: 1,3% (+0,1)

Partiets forgjenger RV fikk en oppslutning på 1,2 prosent i 2005. Partiet har mulighet for å få inn Torstein Dahle i Bergen og Erling Folkvord i Oslo, men siden partiet er langt under sperregrensa, er ikke landsgjennomsnittet så veldig interessant for eventuelle mandater. Rødt trenger 4-5 prosent oppslutning i Oslo og i Hordaland for å få mandat.

Brukte morgenen på å fortelle svenske radiolyttere hvordan det ligger an med valget i Norge. Jeg fortalte om rødgrønt flertall torsdag og fredag, borgerlig flertall i helga og nå rødgrønt igjen i dag. Det er utrolig jevnt, og vanvittig spennende. Jeg sa at ingen tør spå noe som helst, ikke jeg heller. Men ja, det stemmer at Erna Solberg nå er den mest sannsynlige statsministerkandidaten på borgerlig side.

Sveriges Radio lurte også på hvordan Norge har klart å få så mange kvinnelige partiledere. Jeg svarte at norske kvinner ser ut til å velge politikk framfor næringsliv. Men i morgen kan flere av kvinnene få seg en real blå-tirsdag. Erna Solberg har gått fram, men risikerer fremdeles å gjøre et nesten like dårlig valg som i 2005. Siv Jensen ser ut til å ha tapt velgere gjennom hele valgkampen. Kristin Halvorsen kan være med på å senke den rødgrønne regjeringen, om ikke SV gjør det bedre enn mange målinger viser. I dag skal de tre følges av hver sin Dagsrevy-reporter – når de legger stemmesedlene i urna.

Det ble bestemt på det stilleste morgenmøtet siden midten av juli. Her kommer folk på jobb utpå ettermiddagen. De som er her nå, er egentlig ganske misfornøyd. Alle skulle egentlig ønske de var med på kvelds- og nattelaget. Enten på en av valgvakene, eller i ett av studioene som sender direkte hele kvelden og deler av natta. Dette er kvelden alle har jobbet mot.

Men det blir selvsagt ikke stille her i morgen heller. I denne redaksjonen tror ingen på en stille uke bare valget er over. Vi er like mye på plass når landet skal få nytt Storting og (eventuelt) ny regjering. Sjøl planlegger jeg utvidet morgensending i Politisk Kvarter. Alle partilederne er invitert, men all erfaring tilsier at bare vinnerne orker å stå opp. De andre sender nestlederne. Det er umulig å planlegge hvem som skal snakke først, hva jeg skal spørre om og hvordan sendinga skal bli.

Som sagt. Det er utrolig jevnt, og vanvittig spennende. Her er det bare å komme tilbake utpå kvelden.

Lørdag tok jeg ungene med til Karl Johan for å oppleve det norske demokratiet. Det har blitt en tradisjon å dra til byen lørdagen før valget, for å suge inn litt av stemningen og spenningen. I år var det flere folk og flere partiledere enn på mange år.

Jens Stoltenberg på skammel i Spikersuppa lørdag

Jeg håper ungene husker det når de blir voksne. Det er ingen selvfølge at landets topp-politikere er ute på gata – blant tusenvis av tilhørere. Jeg så ingen politifolk, knapt noen sikkerhetsvakter og slettes ingen våpen. Bare en statsminister, en finansminister, en partileder som gjerne vil være statsminister og en mann som en gang drømte om å bli stortingspresident. De snakket i hver sin mikrofon, fra en buss, en skammel og en bod. Og det krydde av folk rundt dem, som ville vite enda mer.

Som sagt, jeg håper ungene husker dette, og ikke bare alt stæsjet. Da fireåringen fikk en stor, rød Arbeiderparti-ballong i hendene, fikk jeg et aldri så lite angst-anfall. Han var så utrolig fornøyd. Og man river ganske enkelt ikke en ballong ut av hendene på en fireåring fordi mamma skal være partinøytral. Løsningen ble å dynge på. Høyre kunne tilby et passe iøynefallende nøkkelbånd. Frp stilte med både jakkemerker og våtservietter. SV hadde rosa ballong.

Til slutt var vi partinøytrale nok til å dra hjem.

Partilederdebatten i 2007. Bare Åslaug Haga er byttet ut i kveld.

Endelig fredag. Endelig fredag før valget. Og endelig partilederdebatt. Det er fest, det er høytid og stemningen kommer til å være elektrisk i Samfunnssalen i Oslo i kveld.

I år feirer partilederdebatten 50 år. Ingenting tyder på at denne institusjonen er blitt mindre viktig med årene. Tvert imot. Min faste fysioterapeut mener trenden i år er at folk ikke orker å følge med på alle debattene gjennom valgkampen. Flere av hans pasienter har sagt de i stedet skal sette av kvelden, fredag 11. september. Så skal de stemme på den som klarer seg best.

Valgforsker Bernt Aardal –som har et litt større empirisk materiale- bekrefter inntrykket. 1 av 3 velgere bestemte seg like før valget i 2005. 11 prosent bestemte seg ikke før på valgdagen!

Hva har de så gått glipp av –de som hoppet over alle debattene i valgkampen? Her er spørsmålene jeg stilte i bloggen foran debatten som startet hele tv-valgkampen. Dessverre har disse fire ukene ikke gitt så mange svar.

**Jens Stoltenberg: klarer han å legge bort robot-Jens og vise oss hvorfor han egentlig VIL ha fire år til?

Jeg er jammen ikke helt sikker. Han har som alltid vært svært god og humørfylt i debattene. Han har slått knallhardt og humoristisk mot politiske motstandere. I går var han tilbake igjen i statsminister-rollen, også kalt Robot-Jens. Den ansvarlige, som alltid har svar, men som sjelden overrasker eller snakker til hjertet. VIL han ha fire år til? Jo, vi får tro ham på det. Men det store prosjektet heter ”stø kurs”.

**Siv Jensen: klarer hun å framstå som dypt sjokkert opposisjonspolitiker OG ansvarlig landsmoder i én og samme debatt?

Ikke i samme debatt, men absolutt begge deler gjennom valgkampen. En stund var landsmoder-Siv så ansvarlig at vi lurte på hvor mye av Frp-politikken hun hadde tenkt skulle stå igjen. Men etter at 100-dagersprogrammet ble en parentes, har vi sett mer av den velkjente Siv Jensen. Absolutt mest dypt sjokkert i asyldebatten.

**Erna Solberg: klarer hun å få folk til å huske at hun også er statsministerkandidat?
Jammen har hun klart det. I dag går partiet fram 4,6%, og Erna snakker i Aftenposten om å bli størrre enn Frp! For fire uker siden var det ingen som trodde det. Godt hjulpet av at Venstre og KrF så inderlig ønsket seg en statsministerkandidat.

**Lars Sponheim: klarer han å finne en pedagogisk forklaring på hvordan det kan bli regjeringsskifte uten at Siv Jensen skal få ha noe med saken å gjøre?

Vel, det har han egentlig slitt med i fire uker. Og det skal han høyst sannsynlig slite med å forklare i de neste dagene også.

**Kristin Halvorsen: klarer hun å få fram SVs viktigste saker uten at noen spør hvorfor de har tapt på akkurat de samme sakene?

Svaret er nei (se gårsdagens blogg). Bare neiet til oljeboring i Lofoten og Vesterålen står igjen, men hvor ble det av den saken?

Liv Signe Navarsete: klarer hun å få fram SPs viktigste saker uten at regjeringskollegene framstår som de viktigste hindringene på veien?

Det er ikke godt å si. Navarsete har ikke vært mye framme i debatten, så hun kan ha sagt mye uten at vi Oslo-baserte har fått det med oss.

Dagfinn Høybråten: klarer han å komme til orde?

Svaret er vel nei der også. Eller sjelden.

Kanskje kvelden gir nye svar?

Men før vi kommer så langt skal kollega Hege Duckert og jeg lede en bred kulturdebatt med alle partiene til stede på Litteraturhuset i Oslo. Den begynner klokka 19, og kan også høres på NRK P2 i morgen klokka 1603.

Etterpå blir det partilederdebatt på storskjerm. Da kan vi studere svarene, mimikken og retorikken ekstra nøye. Enhver partileder har lov til å være nervøs i kveld.

Vel vel. Det er mulig vi har gått glipp av store nyheter med tomtefesterne, men Kristin Halvorsen var nok nærmere sannheten da hun trakk joker-kortet i Dagsrevyen i går. Hun har slitt nesten like mye som tomtefesterne med å komme til orde. Men hun har rett i at SV er jokeren for et rødgrønt flertall.

Den røde jokeren

Partiet ligger under seks prosent på meningsmålingen Norstat har gjort for NRK. Det er så dårlig at hele det rødgrønne prosjektet kan falle. Om de skulle nå flertallsmålet, må SV likevel vurdere om de er tjent med å fortsette i en regjering der de sjøl får mindre innflytelse og Arbeiderpartiet mer.

I boka ”Nærmere” beskriver Erik Solheim hvordan han opplevde sin aller første partilederutspørring på tv i 1989. SV hadde fem prosent på meningsmålingene, det lå an til et katastrofevalg etter at Hanna Kvanmo hadde lagt inn årene. Solheim skriver at han kom ut av studio som en oppvridd vaskeklut. ”Har ikke fått sagt noe, ikke svart på noe, ikke presentert SVs fabelaktige politikk”. Godteposen han hadde med for å vise hvor mye tilsettingsstoffer norske barn får i seg, ble revet ut av hendene hans.

Men så viste det seg altså at utspørrerne var for tøffe, og det var Solheim som endte med all sympati. Solheim skriver: ”Lykken er gjort. SV er kommet inn i valgkampen. For første gang på lenge lurer folk på hva vi mener. (..) Resten av valgkampen blir så travel at jeg ikke rekker å sende blomster til Bjørn Hansen og Tom Berntzen. Men jeg har takket dem mange ganger siden”.

Tjue år senere fikk Kristin Halvorsen omtrent den samme behandlingen da hun kom først ut i TV2s partilederutspørring. Det gikk heller ikke bra. Programlederen var tøff, men denne gangen skyldte ingen på ham. SV kom aldri inn i valgkampen. Svært få har lurt på hva SV mener.

Det skyldes verken dårlige medieopptredener eller at SV er oversett i media. De har bare ikke hatt saker som har provosert, begeistret eller overrasket velgerne. Paradoksalt nok er SVs hovedsaker i valgkampen nøyaktig de samme som velgerne sier er viktigst. Ifølge en undersøkelse Synnovate har gjort for NRK og Dagbladet er det skole og miljø. Men partiet sliter med å forklare hvorfor de ikke har gjort mer mens de har hatt flertall.

Det er lett å finne paradoksene, og de brutte valgløftene. De vil ha lavere klimautslipp, men utslippene har økt. De vil ha heldagsskole og skolemat, men har ikke kommet lenger enn til frukt i ungdomsskolen og et par timer ekstra i småskolen.

Frustrerte SV-velgere har hovedsakelig gått til Arbeiderpartiet. Blant de som stemmer rødgrønt ser det nå ut til at Arbeiderpartiet tar æren for politikken, mens SV og Senterpartiet får skylda.

Fire dager før valget kan det igjen se ut til at Jens Stoltenberg blir statsminister uansett hva som skjer. Spørsmålet i norsk politikk blir da hvilke partier som står nærmest til å dra ham i den ene eller andre retningen.

Kristin Halvorsen har skrytt av at det er SVs innflytelse som har gitt Arbeiderpartiet en radikal profil som også har gitt dem et løft opp på meningsmålingene. Spørsmålet er hvor lenge den innflytelsen skal gå ut over hennes parti.

– Jeg gir mellom 1 krone og 1 million. Jeg gir til Høyre også, sa dekk-kongen Tommy Sharif til Dagsavisen i mai.
– Gir du like mye til Frp og Høyre?
– Jeg er veldig for likestilling, men Siv er søtere enn Erna, så jeg gir kanskje litt mer til henne.

Slik taler en mann som liker å være i media. I går fikk dekk-kongen Tommy Sharif på ny oppmerksomhet, både i NRK Dagsrevyen og i TV2. For nå angrer han støtten til Siv Jensen. Han stoler ikke på at hun vil sikre borgerlig regjering og borgerlig flertall for å sette ned formuesskatt og avgifter. I stedet meldte han seg i går inn i Høyre. En fornøyd Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre, fulgte Sharif rett ut til valgkamp-bod på Karl Johan, der han ble vist fram som Høyres siste varp.  

Fremskrittspartiets mektige generalsekretær Geir Almåsvold Mo var i NRK i morges for å snakke om Arbeiderpartiets rasist-anklager i skoledebattene. Men da jeg møtte ham i gangene, var han vel så opptatt av at vi måtte få ut ”den virkelige historien” om Tommy Sharif og hans partivalg.

Ifølge Mo er nemlig Tommy Sharif vel så flink til å selge seg selv som han er til å selge politikk. I vår fikk Frp tilbud om 1000 kroner per minutt Tommy Sharif fikk snakke på partiets landsmøte. Det var som kjent et landsmøte med fullt flomlys, på ei tid da Fremskrittspartiet kunne ligge an til regjeringsmakt. Partiet takket nei.

I juni hadde Tommy Sharif fremdeles ikke bestemt seg for hvem han skulle støtte på borgerlig side. Gjennom Nettavisen inviterte han både Siv og Erna til shoppingtur i London i to uker. Senere hevder Geir A Mo at Siv Jensen fikk tilbud om å møte Tommy Sharif på Stortinget, der Sharif – med tv-kamera på slep- skulle melde seg inn i partiet.

Det ble ikke noe av alt dette. Tommy Sharif avviser at han på noe tidspunkt hadde konkrete planer om å melde seg inn i Frp. Men i slutten av august betalte han uansett 10.000 kroner til Fremskrittspartiet i Akershus. Det angrer han åpenbart på. Det var i hvert fall det han sa på tv i går.

Geir Almåsvold Mo mener vi lar oss bruke av en mann som selger seg selv og dekkene sine, mens han egentlig ikke er spesielt opptatt av norsk politikk. Men i dag var Mo sjøl ute på salgsturné. Opptakene av Arbeiderpartiets Truls Wickholm som beskyldte Arbeiderpartiet for å være rasist-parti er gjort av Frps egne folk. Geir A Mo tilbød NRK saken eksklusivt. Og den tok vi.

Truls Wickholm var også her i morges, for å beklage rasist-stempelet han har satt på Frp i skoledebatter. Wickholm mente Frp i de samme skoledebattene har brukt støtten fra Tommy Sharif for alt det er verdt.

Vurderingen her på huset er at det var riktig å dekke Tommy Sharifs kritikk av Frp, på samme måte som vi tidligere har omtalt hans støtte til samme parti. Dessuten sitter min kollega på kvitteringen som viser at Sharif faktisk HAR støttet Akershus Frp. Den andre saken –om rasist-stempelet til Frp- tok vi fordi det var sterke anklager fra en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Men vi vet jo godt at Geir A Mo ikke hadde gitt oss opptakene om det hadde skadet Frp i valgkampen.

Uansett kan vi i dag slå fast at både Tommy Sharif og Geir A Mo har god grunn til å være fornøyd med innsalget. Og vi i NRK har ikke spesielt dårlig samvittighet for å ha tatt imot. Det er valgkamp. I disse dager er alle aktører, og ingen sier noe som ikke fremmer en sak.

Meningsmålingene skaper sin egen politiske dynamikk, som nå ser ut til å endre hele valgkampen. Men når Siv Jensen har mistet sin plass i solen og Erna Solberg hår trådt inn, kan det være greit å minne oss alle om at grunnlaget er syltynt.

Erna Solberg med statsministerambisjoner Foto: Scanpix

Denne helga endret Jens Stoltenberg hovedmotstander – fra Siv til Erna. Erna Solberg har fått sine vel fortjente minutter med smilebilder og gledesintervjuer. Hun har hatt en tung vår, og en blytung start på valgkampen. Det er lett å unne partileder Solberg litt medgang.

Men hva er så grunnlaget for all denne viraken?

Høyre, Venstre og KrF sier de vil danne regjering dersom de til sammen er større enn Frp. Det har de vært på målingene i VG, Dagsavisen og TV2 i forrige uke. I NRK, Dagbladet og i Klassekampen i dag, er Fremskrittspartiet størst.

Du kan jo velge sjøl hvem av disse du har lyst til å tro på. Inntrykket som er skapt, er at en blågulgrønn regjering plutselig kan bli en realitet.

Hvorfor valgte så Jens Stoltenberg å utrope Erna til hovedmotstander lørdag formiddag? Sannsynligvis fordi han håpet at Siv Jensen skulle bli akkurat så gretten som hun ble lørdag kveld, direkte i Lørdagsrevyen. Intern krangel blant de borgerlige gir velgerne et inntrykk av kaos. Samtidig er det viktig for Stoltenberg å unngå at folk tror de kan stemme omtrent hva de vil, og likevel ende opp med ham som statsminister.

Hvorfor blir Siv Jensen så gretten? Sannsynligvis fordi Fremskrittspartiet tross alt er langt større enn de andre borgerlige partiene, og har en velgerskare som forlanger å bli hørt. Dessuten har hennes velgergaranti om ikke å støtte en regjering hun ikke sjøl er med i, begynt å brenne under føttene hennes. Ifølge VG truer Frps bidragsytere med å stemme Høyre om ikke partiet bruker alle mulige midler for å avskaffe arveavgift og formuesskatt.

Hvorfor lar så mediene inntrykket leve? Fordi det er nytt, og fordi endring alltid er godt stoff. Flere målinger viser at Fremskrittspartiet fremdeles ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne, mens Høyre ligger an til å gjøre sitt dårligste valg noensinne. Men det er gammelt nytt. For andre målinger kan tyde på at en blågulgrønn regjering kanskje ikke er helt urealistisk likevel.

Det symboltunge bildet av Erna oppå bordet (av alle ting!) sammen med de to kompisene i Venstre og KrF har hatt større effekt enn de to sentrumskameratene kunne våge håpe på. Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim har slitt lenge med å få folk til å tro at alternativet i det hele tatt var realistisk. Fredag ettermiddag prøvde Høyres rådgivere å få i stand et bilde av Erna Solberg sammen med Siv Jensen også. De ringte både Dagsrevyen og VG. Men Jensen var i Nord-Norge, og bildet ble ikke noe av.

Det skal bli spennende å se hvor ivrige Høyre-folkene er på å få i stand et slikt bilde denne uka. Det er varmt og behagelig i solskinnet, og for Erna Solberg må det være mye gøyere å være statsministerkandidat sammen med to små brødre i sentrum, enn det er å være lillesøster for Siv.

Men det er ikke smart av Høyre-lederen å velge bort en samarbeidspartner ei uke for tidlig. Såpass kan vi slå fast, vi som leser meningsmålinger.

Mange av dem som kritiserer bloggen mener jeg er ubalansert og bare kritiserer Fremskrittspartiet. Da har de gått glipp av hovedpoenget i innlegget mitt. Ingen partier har markert seg med spesielt nyanserte innlegg.

Når Lars Sponheim på partilederutspørring i NRK i går sier at det hovedsakelig er ubegrunna asylsøknader Norge har til behandling i dag, så lurer jeg på hvorfor i all verden han tar til orde for at flere av dem skal ha opphold?

Og jeg lurer på om han vet at de største gruppene av asylsøkere som kommer til landet er fra Afghanistan, Eritrea og Somalia. Så har Sponheim to ganger kalt asylsøkere som ødelegger passet sitt for juksemakere.

Er han klar over at 90 prosent kommer uten pass? Sponheim må gjerne kalle denne gruppen juksemakere, men igjen: hvorfor mener partiet hans at de skal få bli i landet?

Jack Daniels skriver i en kommentar i går:
6 rumenere ble tatt for en haug med tyverier. Alt fra pc’er. playstation, cd’er, mobiler,laptop’er, iPod og annet teknologisk snadder for millioner ble funnet i ulike leilighetene dems. Disse bandene flyter det over av i Oslo. (..)Skjønner ikke at du later som det ikke er et problem med utlendinger og kriminalitet altså..!!

De østeuropeiske bandene er et åpenbart problem, og økningen i vinningskriminalitet er forstemmende, skremmende og må opplagt gjøres noe med. Men denne gruppen er altså ikke asylsøkere. Dersom antallet asylsøkere går ned i null, har østeuropeiske bander like fullt fri innreise –gjennom Schengen-samarbeidet. Den som skal stoppe østeuropeiske bander bør vite slikt, før man bestemmer seg for tiltak.

Foruten FrP prøver de andre partiene så godt de kan å unngå debatten. Men når de snakker, er det altså om asylsøkere, østeuropeiske bander, id-løse og kriminelle i en eneste stor saus.

Solaris skriver:
Kan du forklare meg hvorfor SAMTLIGE overfallsvoldtekter i Oslo blir begått av personer som ikke er etnisk Norske? Kan du også forklare hvorfor alle våre fengsler er overfylte av samme kategori mennesker? Hvorfor blir alle som er uenige i innvandringspolitikken, stigmatisert som rasister???

Jeg kan ikke forklare hvorfor så mange voldtekter begås av utlendinger, eller hvorfor mange utlendinger sitter i fengsel. Men det finnes etter hvert veldig mange utlendinger i Norge, faktisk er resten av verdens befolkning ikke etnisk norske. Skal vi gjøre noe med problemene, må vi se forskjell på en andregenerasjons innvandrer og en asylsøker som har vært her i to uker. Vi må se forskjell på en som er fra Romania og en som er fra Eritrea. Og vi må se forskjell på en polakk og en tsjetsjener.

Vi har alle lest og hørt om at det finnes kriminelle asylsøkere. Men når politi og politikere er så klare på at det er så mange av dem, syns jeg både de og vi fortjener å vite hvor mange. Forhåpentligvis har politiet eller UDI bedre statistikk foran neste valgkamp.