Krasjlanding

Jeg har krasja. I sengen. Og per definisjon gått fra å være halvsjuk til helsjuk. Ingenting er mer irriterende enn å bli sjuk når det minst passer. Så de hadde vel rett da, smartingene på jobben som sa at man skulle ta det rolig når kroppen ikke er helt seg selv. Men det er for sent nå. Det blir litt som å få råd fra moren sin, man tester ut egne teorier og gjør det motsatte – uansett. Og angrer etterpå… Resultat: ingen trening denne uken. Og jeg som hadde så mange planer. Men når man knapt orker å bevege seg ut av sengen, er det neppe noen vits i å finne frem sykkelbuksa. Så da kryper jeg under dyna igjen, med en god bok, varm te, raggsokker og et arsenal med hostetabletter. Og ønsker meg selv god bedring…