Bare en vei: oppover!

Bare så det er sagt: jeg har faktisk trent en del i det siste. Spinning, styrke og en joggetur i ny og ne. Jeg er definitivt ikke i toppform, men jeg har nok selvtillit til å tro at jeg er i tålig god form. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Selvtilliten har fått seg en knekk, og her er årsaken: Jeg skal altså sykle Nordsjørittet, og du kan følge meg på veien dit. Vi tenker at dette kan bli både morsom og informativ radio og nettsider for deg også – enten du skal sykle ritt selv, eller ønsker å komme i bedre form. Vel, det startet ikke så veldig morsomt for meg. For vi er nemlig testet. Formen skal dokumenteres slik at fremgang kan måles. Og testene er nådeløse. Melkesyretesten var et mareritt. Det var rett før jeg ropte på mamma. Kondistesten var lang og vond, men jeg slo i allefall Morten, og det er mitt lille lyspunkt. Kroppsanalysetesten var bunnløst ærlig. Jeg er for mye av alt. Og mer er det ikke å si om den saken. Men sånn er det vel med alle som skal mestre noe – de brytes ned før de bygges opp.
Jeg bretter opp ermene: herfra kan det bare gå en vei!