Det er to uker igjen. Det er på tide å slå fast to ting:
1. Så langt ser regjeringsspørsmålet ut til å bli hovedsak i valgkampen.
2. De borgerlige har rotet det grundig til for seg.
Bildet er ment som bevis på at de borgerlige partilederne KAN gå samme vei. De KAN holde hverandre i hånda, og de KAN opptre samlet i media. Nå i valgkampen vil de også ha oss til å tro at de er enige om jobb nummer én: å skifte ut de rødgrønne. Problemet er bare at to av dem har skrevet under velgergarantier som gjør borgerlig regjeringsalternativ bortimot umulig.
Oppgaven med å få på plass et statsbudsjett for landet er den første og den største oppgaven for enhver ny regjering. Men direkte i NRK skrev Lars Sponheim i forrige uke under på at han ikke vil samarbeide om statsbudsjettet med en regjering der FrP er med. P4 fikk Siv Jensen til å svare med samme mynt. Hun vil ikke være støtteparti for et budsjett lagt fram av Høyre/KrF/Venstre. På den måten så de to ut til å ha signert bort de mest realistiske borgerlige alternativene. Høyre-leder Erna Solberg fortviler over de skriftlige velgergarantiene.
Men det finnes en liten vei ut. Den er ikke veldig realistisk. Den vil være dyr og smertefull. Dessuten er det nerde-stoff som kanskje er litt drøyt i en blogg. Jeg prøver likevel.
I Stortinget er regelen at prislappen på hele statsbudsjettet skal bestemmes først, så kan partiene krangle om detaljene etterpå. Tidligere var det motsatt. Da kunne en mindretallsregjering komme til Stortinget med et forslag til budsjett, og hente støtte fra sak til sak hos de andre partiene.
Fremskrittspartiet håper på å gå tilbake til den gamle ordningen. Da kunne for eksempel en Høyre/FrP-regjering gå til Stortinget og samarbeide med Arbeiderpartiet om klimapolitikken, med Venstre i skattepolitikken og med KrF i familiepolitikken. Lars Sponheim kunne ha fått en liten seier for småbedriftene sine, uten at han brøt kontrakten han sjøl undertegna direkte i Politisk Kvarter. Byrden med å samarbeide ville bli fordelt på flere partier. På samme måte kunne en Høyre/KrF/Venstre-regjering få støtte i enkeltsaker av Siv Jensen, uten at hun trengte å forsvare helheten.
Problemet med ordningen er prislappen. Budsjettene har en tendens til å øke betraktelig når alle forhandler om mer til sine hjertesaker. Ingen av samarbeidspartnerne trenger i prinsippet å bry nattesøvnen med å kutte andre steder i budsjettet.
Verken Jan Tore Sanner eller Per Kristian Foss vil like å ta ansvar for et budsjett der det kommer påplusninger helt fram til jul, fordi alle potensielle samarbeidspartnere skal ha sitt. Høyre har for lengst påtatt seg storebror-rollen som garantist for økonomisk ansvarlighet. På den andre siden: Høyre garanterer jo også at borgerlig flertall skal gi borgerlig styring. Kanskje er dette en liten kamel å svelge?
I Frp håper de å overtale de andre borgerlige partiene. Dette kan være en vei ut for alle fire. I hvert fall hvis partilederne lar være å undertegne flere dokumenter direkte på radioen.
Interessant nerde-stoff som i min utopiske verden også burde vært kjent blant velgerne. Det er dessverre slik at Frp og Venstre har rotet det godt til for seg selv ved å undertegne slike ukloke erklæringer. Man kan begynne å lure på det er slikt lederskap vi behøver blant kvinner og menn som skal lede et land. Høyre har hele tiden vært klare på at vi ønsker samarbeid med alle som vil samarbeide med oss. Og så opplever man altså denslags fra de andre ikke-sosialistiske partiene. Men det er helt korrekt som du skriver, at det ligger utfordringer i hvordan budsjettet utformes. Personlig vil jeg nok finne størst trygghet i at rammene bestemmes først.
Stig Ove Voll
Høyre
Er det ikke snart nok med fargespillet? Rød-grønne! Blågulgrønne. Og så skal det bekrives av en som er Lilla!
Der fikk du et poeng, gitt. En god kollega skjønner ikke hvorfor jeg nekter å bruke slagordet han har funnet på helt sjøl: ”Usikker på om du skal stemme rødt eller blått? Les Lillas valgblogg”
Höyre skal holde seg fra å forsöke med splitt & hersk eller kålsupermetoden. Höyre har med sine stakkars prosent gått höyt opp på banen med budskapet om en ikke-sosialistisk regjering og har mest sammen med Krf mest å tape på at den ikke ser dagens lys. Krav nummer en fra det störste partiet i en slik samling, större enn summen av de andre, bör derfor tas som til etterretning uten gliringer hos Höyrefolk som önsker å ta ären for å fremstå som Kirsten giftekniv : Frp kommer til å felle Bondevik3. Dette har värt klart i årevis. Punkt slutt. Höybråten har fatta hjemmeleksa, sannsynligvis altfor seint, mens villbassen Sponheim har ödelagt opplegget så langt. Hadde det värt noe taktikktenking verdt navnet hos H og Krf, hadde sett muligheten til å skrive et dokument sammen. Dette hadde stilt Sponheim totalt offside. Om Sponheim eller andre tror at personrokkeringer har noe å si for om Frp gir opp kravet på Siv som statsminister, tro om igjen.
FREDAG LÅ VENSTRESIDEN ANN I DAG ER DET HØYRESIDEN:
I MORGEN KAN DET HA SNUDD.
JILL