Det forandrer seg litt hele tiden tror jeg, på veggene.
Her er litt av en fisk.
I romjula gikk jeg en tur nede ved Blå. Jeg fikk en følelse av at denne hvite veggen var ganske ny.
Men jeg kan ta feil.
Jeg kunne heller ikke huske å ha sett denne geita.
En fisk.
To fine menn.
Og en hodemann.
Og omrisset av en mann.
Denne lysekrona har hengt mellom to av husene i flere år, men den må med, selv om den ikke er ny. Den er så fin nemlig.
Jeg synes det er knallfint og trivelig nede ved blå. En av få steder her i byen som har sjel og ikke er neddynget av JCDecaux og Clear Channel.
jeps, får et snev av en følelse av å være i en helt annen hovedstad. du vet, sånn at man rekker å tenke tanken;»å så stilig hvis det hadde sett sånn ut hjemme i oslo da»
Særlig når det er sommer og uteserveringen på Blå er åpen, og trærne henger ut over elva, og det er litt sol i hjørnet og dj-en spiller rolig.