Akers Mek bygde og reparerte skip til det ble lagt ned i 1982 og det området vi nå kaller Aker Brygge gradvis forandret seg til en bydel med boliger, butikker, restauranter og kulturbygg. Her rives den gamle verkstedhallen 14. april i 1986. På de tre bildene under ser du bygget falle sammen.
Sånn så det ut da skipene lå utenfor Aker brygge i 1957.
Rent nostalgisk kan man bli av å se den gamle trikken, den gamle aftenpostenreklamen på trikken, Kredittkassen på oversida av Stortorget og trikkeskinnene som svingte seg langs andre gater enn nå.
Fotografiene er hentet fra boka OSLO 1980-2000 som viser bilder av byens utvikling i denne perioden. Om bildet over står det: «I 1983 ble traseen for østgående sporvogner fra Majorstuen til Ullevål Hageby flyttet fra Karl Johans gate til Grensen, og Stortorvet ble dermed nok en gang et viktig trafikknutepunkt, slik det også hadde vært den gang Ekebergbanen hadde sin endeholdeplass i byen her. Dette bildet fra 1990-årene viser en av byens første leddtrikker av typen SL79 på vei fra Grensen inn i sporsløyfen rundt torget.»
Kranfører Rickard Harney fra Ghana bygger Oslo Plaza i 1988. Mellom 10 og 15 slike kraner var i arbeide på Vaterland i denne perioden.
Byhallen kalte vi det som nå heter Oslo Spektrum da den ble bygd i 1989.
Og husker du Grønlands torg mens det så slik ut? Dette bildet er fra 1983.
April 1981 utenfor Studenten på Karl Johan.
I 1983 begynte det å komme kaféer skrevet med C, caféer. De var rettet inn mot et yngre publikum og hadde et lite sus av moderne utland over seg. Dette er Fun Pub som akkurat hadde åpnet midt på Karl Johan. Sett fra 2011 kan det være vanskelig å huske hvordan det faktisk var i Oslo på denne tiden. Skulle man gå på kafé var det konditori som gjaldt, øl drakk man på brun pub som Stortorgets Gjestgiveri og med mindre man vanket på Teaterkaféen og slike dyre steder spiste man middag på kinarestaurant hvis noe skulle feires.
Sånn så det ut utenfor Thv. Meyers gate 49 på denne tida, før caféer og restauranter overtok mange av butikklokalene.
Pølsebuene forsvant også utover 80-tallet og hamburgere, pommes frites og etter hvert kebab ble moderne. «Mor i bakken» på Kampen var kjent og pølsebua hennes også. Bildet er fra august 1980.
1. mai 1985, protest mot at Spigerverket i Nydalen skulle legges ned.
Fiskehallen på Vippetangen ble satt opp i 1935. Den var bare for fiskehandlere, men her er det åpen publikumsdag i 1983.
I 1984 okkuperte ungdommer Storgata 36 og åpnet Arbeidsløses Kafé. Fra venstre ser du en mye yngre og sjeggete Frederic Hauge, sammen med Monica Frey, Eystein ruud, Toril Paulsen og Ingvild Ås.
Palads Teater var en kino i Karl Johans gate: Palads-teatret hadde et mekanisk vidunder, en selvspillende fiolin med pianoakkompagnement innebygget i et stort skap med glassvindu. Kinoen ble høytidlig åpnet dagen etter at den første verdenskrigen hadde brutt ut. På bildet går Jonny Nilsen fra Oslo Kinematografer som sistemann ut av kinoen før den rives 29. juli 1982.
Dittenkvartalet 13. mai 1993, der tinghuset, vg-huset og Ibsen parkeringshus kom etter hvert.
Gravearbeider foran Stortinget. 10. April 1987.
Fra boka: «Rivingsarbeider i daværende Pløens gate (nå Eva Kolstads gate) sett fra Møllergata. På hjørnet av Grubbegata og Pløens gate lå restaurant Justisen i en gård oppført i 1881, revet 1985 for å gi plass til en utvidelse av regjeringskvartalet. Bildet er tatt i mars 1982.»
Stortingsgata 8 brant ned 19. februar 1986. Bygården ble kalt Cecil-hjørnet etter en restaurant i 1. etasje. På 60-tallet var det en musikk-klubb som het Hit Cavern her (det ble opptøyer da den ble lagt ned, popsenteret er på jakt etter historier).
Aage Spakmo var en kjent mann i Oslo på 80-tallet, han drev med rivingsarbeide.
Akersgata 63 rives. Dette bildet tok Joanna Butler 19. november 1985.
Jeg liker bildene, eller gjør jeg det, når jeg har blandede følelser overfor forandringene?
Jeg skjønner ikke hvor du vil med det bildet med en trikk på Stortorvet. Det kan gjenskapes i dag, hva er så nostalgisk med det? Det eneste som er forandret der er vel at Kreditkassen har flyttet. Aftenposten har vel tilnærmet samme logo i dag? Det er vel også overdrevet å omtale det som «den gamle trikken». Den er knappe tretti år. Altså ingen alder for en trikk.
Uansett, det er mer praktisk om du ikke legger så mange bilder i ett innlegg. En oppdeling gjør det mer brukervennlig, særlig for de som ikke har de aller kraftigste datamaskinene. Dessuten: Less is more.
Vi ser ut til å bli nostalgisk av ulike ting.