Se første supernova på norsk himmel siden 1954

Nå er det mulig å se noe svært sjeldent på norsk nattehimmel: En stjerne som har eksplodert i en annen galakse! Den er meget flott plassert på himmelen for oss i Norge og kan sees med en liten kikkert. Vi består alle sammen av stoffer som har blitt til i slike supersmell og denne typen supernovaer brukes til å undersøke Universets fortid og fremtid.

Supernova 2011fe i galaksen M101 fotografert av Odd Trondal i Oslo 16. september. Pilen peker på supernovaen. Vi ser også den flotte spiralgalaksen M101. Foto: Odd Tronda

Den 24. august ble det oppdaget at en stjerne hadde eksplodert i galaksen M101, 22 millioner lysår fra Jorden. Omtrent daglig oppdages slike supernovaer i Universet, men stort sett ekstremt langt unna oss. Denne er i vårt kosmiske nabolag! Det betyr også at lysstyrken sett fra Jorden er uvanlig sterk – i Norge har vi ikke kunnet se noen supernova med liten kikkert siden 1954.

Mer info og kart som viser hvor supernovaen er på himmelen.

En supernova er en stjerne som eksploderer og plutselig øker ekstremt i  lysstyrke.  På det kraftigste kan supernovaer lyse som flere milliarder vanlige stjerner til sammen. Det er flere typer supernovaer og flere årsaker, men denne  supernovaen skyldtes at en tett og kompakt ministjerne hadde slurpet til seg for mye stoff fra sin nære nabo. Da ministjernen ble for tung, klarte den ikke å motstå tyngdekreftene fra seg selv og klappet sammen.

Dermed ble alt stoffet presset veldig hardt sammen, voldsomt oppvarmet og kjernefusjon (samme fenomen som i en hydrogenbombe) omdannet store deler av stjernen til tyngre stoffer nesten momentant. Dette gjorde at ekstreme energimengder ble frigjort og blåste stjernen fullstendig i filler. Supernovaen vi ser i dag er egentlig de virvlende gassrestene som farer i alle retninger med flere titalls millioner kilometer i timen.

Enorme mengder med grunnstoffer dannes i slike kjempesmell, blant annet karbon, oksygen, jern, nikkel, gull og sølv. Vi består faktisk alle sammen av stjernestøv fra supernovaer.

Den forrige supernovaen som kunne sees med enkelt utstyr fra Norge var i 1954. Årets supernova, SN2011fe er betegnelsen, er faktisk den fjerde sterkeste som har vært observert fra nordlige breddegrader de siste 400 årene!

SN2011fe befinner seg rett ved knekken (stjernene Alcor og Mizar) i Karlsvogna. På www.astroevents.no finner du beskrivelse av hvordan supernovaen finnes og det er søkekart som viser stjernene i området. Det er viktig å bruke en kikkert med minst 50 mm åpning (enten turkikkert eller stjernekikkert på stativ) og å være på et mørkest mulig sted, lengst mulig unna kunstig belysning. Man bør også stå ute en stund for å få nattsyn. Det anbefales sterkt å prøve å se denne supernovaen som er et veldig sjeldent fenomen og dette kan bli den eneste anledningen i vår tid.

En stjerne sprenges av en kraftig supernova. Illustrasjon: NASA/CXC/M. Weiss

Tid, rom og Universets skjebne

Alle ministjerner, såkalte hvite dverger, som eksploderer som supernovaer har nesten eksakt samme masse. Dermed blir også eksplosjonene nesten eksakt like sterke og siden de er så lyssterke kan de observeres på svært store avstander (med store teleskoper!).

De er derfor perfekte for å måle avstander i verdensrommet og å måle hvordan Universets esing har endret seg opp gjennom  tidene. Ved hjelp av fjerne supernovaer klarte forskerne for noen år siden å fastslå at Universet ikke eser saktere og saktere som man skulle forvente – tyngdekreftene bremser jo esingen. Nei, i stedet eser Universet fortere og fortere. En frastøtende kraft blåser rommet opp stadig raskere og i en ytterst fjern fremtid vil verdensrommet antagelig være mye kjedeligere å studere enn i dag – rett og slett fordi de fleste galaksene forlengst har forsvunnet ut av syne!

En supernova av denne typen som eksploderer i vårt kosmiske nabolag er derfor uhyre viktig for forskerne som prøver å forstå disse eksplosjonene og hvorfor det er små variasjoner i lysstyrken mellom dem.

I mellomtiden kan vi ta med en kikkert og gå ut og se på et fenomen som både har laget stoffene i kroppene våre og som hjelper oss å finne ut de aller største sammenhengene i naturen.