Den europeiske romorganisasjonen ESA sender 14. mai opp to av de viktigste observatoriene som noen gang har vært i rommet. De vil gi oss et helt nytt innblikk i hvordan stjerner, galakser og til og med hele Universet ble til.
Herschel er med sitt speil på 3,5 meter et meget stort romteleskop og 50 % større enn det berømte romteleskopet Hubble som i disse dager blir reparert av mannskapene på romfergen Atlantis. Men i motsetning til Hubble skal Herschel observere stråling som er usynlig for våre øye, nemlig fjern-infrarød stråling. Dette er varmestråling fra svært kalde objekter. Universet er bare i liten grad studert i denne typen stråling som samtidig vil gi oss et helt nytt syn på unike prosesser, blant annet hvordan de aller første stjernene i Universet ble til. Herschel er med sin høyde på 7 meter og diameter på 4 meter svært stort. Speilet er 6 ganger større enn forgjengeren ISO som ble sendt opp i 1995.
Planck har et 1,5 meter stort speil som skal fange inn lyset fra selveste Big Bang! Omkring 380 000 år etter starten (som igjen fant sted for 13,7 milliarder år siden), klarnet endelig gassen som var temmelig jevnt fordelt gjennom rommet og slapp løs lys. Dette lyset observeres i dag som såkalt kosmisk bakgrunnsstråling.
Allerede da lyset slapp løs fantes det små ujevnheter i gassen. Noen områder var litt tettere og varmere enn andre. De var frøene til våre dagers galakser og galaksehoper.
Ved hjelp av avanserte instrumenter kan detaljene i ujevnhetene studeres og de gir oss fantastisk kunnskap om selve Big Bang, inkludert dets tidligste faser, Universets sammensetning, den mystiske mørke materien og muligens også hva som var før vårt univers og hva som er utenfor Universet. Planck skal samle 15 ganger mer informasjon enn noen av forgjengerne.
Teleskopene sendes opp med samme rakett fra Fransk Guyana kl. 15.12 norsk tid i dag, 14. mai. De skal plasseres i et punkt som befinner seg 1,5 millioner kilometer fra Jorden i motsatt retning av Solen. Alt med disse teleskopene er spesielt. De er utstyrt med over 2000 liter flytende nitrogen som skal kjøle teleskopene til utrolige 0,1 (Planck) og 0,3 grader (Herschel) over det absolutte nullpunktet, eller 273 kuldegrader på vår vanlige temperaturskala.
Omkring 200 millioner år etter Big Bang hadde gass-skyer begynt å samle seg til de første stjernene og galaksene. Disse inneholdt kun de enkle og lette stoffene hydrogen og helium og stjernene oppførte seg på en helt annen måte enn dagens stjerner. Urstjernene var mye tyngre, hadde ekstremt stor lysstyrke, eksploderte med ekstreme smell og produserte grunnstoffene som var en forutsetning for alle senere generasjoner med normale stjerner, for planeter og ikke minst for livsformer som oss selv.
Det er derfor uhyre interessant å prøve å finne ut hva som faktisk skjedde da de første stjernene ble til, men samtidig er det eksepsjonelt vanskelig fordi vi må se mer enn 13 milliarder lysår ut i rommet for å kunne se 13 milliarder år tilbake i tid.
Herschel vil også brukes til å studere stjernedannelse som finner sted i dagens univers og de gigantiske, kalde (og derfor mørke) skyene av gass som svever omkring både inne i galaksene og mellom disse.
Til sammen vil Herschel og Planck gi oss et helt nytt innblikk i verdensrommets historie, hvordan dette har oppstått og utviklet seg.
Les mer på www.bangirommet.no.