Mens Tove er på Demokratenes landsmøte i Denver, forbereder jeg meg til Republikanernes i Minneapolis/St. Paul til uken. Men jeg følger jo med på hva som skjer i Denver også, der den ene interessante taleren etter den andre opptrer i TV-kanalenes prime time.
Tirsdag var det Hillary Clintons tur. Mange lurte på hva hun ville si og hvordan hun ville opptre. Hos flere av tilhengerne hennes er bitterheten etter den beinharde primærvalgkampen så stor at de heller vil stemme på John McCain enn på Barack Obama.
Men Hillary Clinton gjorde det hun har gjort siden hun innrømmet nederlaget i en tale her i Washington DC i juni. Hun opptrådte profesjonelt og energisk. Ga sin fulle støtte til Obama, bønnfalt tilhengerne sine om å gjøre det samme, i en tale som er en av de beste jeg har hørt henne holde.
I salen i Denver tirsdag kveld satt en tydelig rørt Bill Clinton. Hillarys nederlag har i følge dem som kjenner ham vært vanskeligere å svelge for ham. De var så sikre på seieren – ledet så klart på meningsmålingene at de aller fleste trodde banen var klar til Det Hvite Hus. Men så kom det første resultatet – en kald vinterkveld i Iowa. Jeg var der selv og så afroamerikaneren med det rare navnet vinne sitt første nominasjonsvalg. Hillary kom tilbake, men Barack Obama hadde funnet frem til de demokratiske velgerne. Og hun som kunne blitt USAs første kvinnelige president ble slått på målstreken.
Det er ikke vanskelig å forstå skuffelsen. Det tok da også fire dager før hun innrømmet nederlaget. Men deretter har Hillary Clinton opptrådt på en måte som det står stor respekt av. Hun har med tilsynelatende godt humør vært på valgkampmøter med Obama, hun har introdusert ham for sine økonomiske og andre støttespillere. Og hun har gjentatte ganger bedt sine tilhengere støtte Obama, bedt om at sårene etter primærvalgkampen leges og at partiet samler seg om ham som nå er kandidaten.
Tirsdag kveld gjorde hun det igjen. Og hun klarer å gjøre det med overbevisning. Hun snakker med begeistring om mannen som var rivalen hennes i den lange primærvalgkampen og får stående applaus både fra sine egne tilhengere og Obamas. All bitterhet er nok ikke borte, men ingen i Obama-leiren kan klage på Hillary Clintons innsats. Som en av de politiske kommentatorene her sa det etter talen: Nå viser hun at hun kunne blitt en glimrende president!
It’s a part of the game. Men er det ikke en større skuffelse for Hilary Clinton at hun ikke ble vise-kandidat? Eller er det aldri planen for kandidatene? USA er vel ikke klar for en farget mann med en kvinne som visepredisent. Skal jo bli interessant å se hva de eventuelt får ut av denne Thorbjørn Berntsen-typen Biden 🙂