Hva er det med disse menneskene som vil bli president i USA? Er det gode gener eller gode hjelpere som gjør at de hver eneste dag stiller friske og opplagte til nye valgkampevenementer?
Selv gikk jeg rett i dørken med kraftig forkjølelse etter supertirsdagen den 5. februar. Mens John McCain (71), Hillary Clinton (60) og ungsauen Barack Obama fortsatte videre i morderisk tempo. De har i lange perioder hatt gjennomsnittlig tre arrangementer pr. dag. Enkelte dager opptrer de ikke bare i en stat, men i to. De reiser med fly og buss og bil og på hotellrommene får de minimalt med søvn. I tillegg trykker de et ukjent antall hender, må klemme små barn og ferdes i store forsamlinger der basiller og andre uhumskheter har god grobunn.
Jeg har sett dem i aksjon. De virker uforskammet opplagte alle tre. Riktignok skumles det om føflekkreften som McCain hadde for noen år siden, og om de beinharde drøye fem årene han var krigsfange under Vietnam-krigen i det som kaltes Hanoi Hilton. Men jamen holder han koken.
Størst press er det likevel på de to demokratiske kandidatene. Hillary Clinton mistet riktignok stemmen et øyeblikk og så litt sliten ut under den verste Obama-bølgen, men det varte veldig kort tid. Og nettopp Hillary imponerer ekstra. For det ER vanskeligere å se velpleid ut når du er kvinne. Håret, for eksempel. Hillary har aldri flatt hår, som alle vi andre. Og sminken er alltid helt perfekt, og leppestiften sitter på døgnet rundt. De helt kortklipte krøllene til Obama og de hvite fjonene til McCain er noe helt annet å holde orden på.
Men Hillary klarer selvfølgelig ikke dette alene. Hun har stylist med overalt, og dessuten har de alle tre en hær av hjelpere som ordner alt det praktiske. Og kanskje er det derfor de ikke blir syke? Fordi de slipper å tenke på alle trivialitetene?
Det er en litt roligere periode for oss journalister akkurat nå, med nominasjonsvalg i mindre stater. Men presidentkandidatene kan aldri hvile. Valgmøtene fortsetter dag ut og dag inn. Hver eneste stemme teller for Obama og Clinton. Selv McCain, som allerede er nominert som republikanernes kandidat, fortsetter. For en presidentkandidat kan ikke hvile før han sitter i Det Hvite Hus.
Det er lenge igjen til det store slaget står i november. Utholdenhet og jernhelse er åpenbart nødvendige egenskaper for USA’s neste president. Og ikke å forakte for oss som følger valget tett, heller. Selv måtte jeg til med en antibiotika-kur her forleden, fordi forkjølelsen aldri ble borte. Leser at trening og nok søvn er avgjørende for hvordan man står løpet. Her er det bare å holde ut.
Har lurt på det samme. Er de laget av stål? Topppolitikken er jo en hvilken som helst annen idrett, bare at de skal kunne tenke og snakke samtidig. Det hjelper vel også mye at de er såpass gira, dette er jo deres våteste drøm. Det bringer vel fram overmennesket i de fleste, det å stå så nær realiseringa av alle planer og drømmer. Og stakkar den som et øyeblikk blunker feil eller ser vekk. Når jeg tenker etter er de ikke mennesklige. Så da hadde kanskje valget vært å se etter den som har de meste mennesklige trekkene oppi all denne viraken…
Jeg lurer på hva som får noen til å ville ofre så mye for å bli president i det hele tatt. Hva er den virkende årsaken bak denne innsatsen? Er det pengene? Er en presidentlønn verdt denne helt surrealistiske eksponeringen, de ufattelig mange timene på farten, foran folkemengder, med et vanvittig forventningspress fra mange millioner mennesker hengende over seg til enhver tid?
Eller er det en oppriktig (hva nå det vil si), ektefølt vilje til å komme i posisjon til å gjøre Amerika til et bedre land for sine innbyggere? Er det et opp-og-fram-gen? Som driver dem nesten som et instinkt, uten at de selv egentlig helt vet hva det er som er den viktigste årsaken for dem? Jeg synes begge forklaringer virker ca like usannsynlige, og resignerer. I beundring, bekymring, men litt optimisme, og i alle fall håp.
Måtte den hvis presidentskap som best vil tjene USAs og Verdens beste, vinne. Uavhengig av om det er primitive instinkter, samvittighet, eller ekshibisjonisme som får dem dit.