Heureka!

Folkemylder på isen.

Den fascinerende kjemiske forbindelsen H2O kan befinne seg i grovt sett tre faser: flytende som vann, i gassform som damp eller fast som is. Vitenskapen kjenner til at is kan befinne seg i 14 faser. Disse rangerer fra amorf is, is Ih, is Ic, og is II til XII. Is Ih er normal sekskantet krystallinsk is og den isen vi kjenner fra livet på jorden. Forskjellen på is på ferskvann og sjøis er at sjøisen har høyere tetthet på grunn av saltinnholdet og fryser først ved -1,8 grader. Sjøisen må dermed være tykkere enn isen på ferskvann i forhold til bæreevne.

Tetthet er masse delt på volum, og ferskvann har en tetthet på 998 ved 20 grader, mens sjøvann har en tetthet på 1023 ved samme temperatur – litt lavere tetthet enn for eksempel blod. Is har en tetthet på 920 og vil dermed flyte både i ferskvann og i sjøvann, men dannelsen av sjøis vil gå saktere enn is av ferskvann fordi det kalde sjøvannet synker til bunns før det formes is.

Den snøfattige vinteren på Østlandet plager oss skientusiaster, men den kan også slå heldig ut. Streng kulde i kombinasjon med lite nedbør har gjort oss borgere langs Oslofjorden i stand til å kunne beskue byen(e) fra sjøsiden, uten båt eller annen flyteredskap, men rett og slett på skøyter!

Marianne på skøyter.

Torsdag i uken som gikk tok Marianne og jeg en prøvetur i Sandvika havn. Etter nesten 25 år uten skøyter på bena for min del var dette litt av en prøvelse, men det viste seg raskt at skøyteløping ikke bare har farten til felles med sykling; kroppen husker også denne aktiviteten godt.

Torsdagskveldens tur ga mersmak, og da søndagen opprant med varmegrader var vi igjen klar for å kaste oss ut på isen, denne gang på en blank, frostfri flate, akkompagnert av bortimot hele Bærums befolkning. Hunde- og barneglam, spektakulære fall, bålbrenning langs land, krusninger i overvannet, ispilkere, sparkstøttinger, lengde-, danse- og ishockeyskøyter, samt turskøyter, ispigger, ishockeykøller, smil og en beskjeden sol; alt i én pakke. Herlig!

Helge Kåsin på skøyter.

At kroppen lar meg huske barndommens skøytekunster er fantastisk. Etter noen tak er jeg tilbake, kanskje ikke på høyden av min svette glanstid, men i alle fall i tilstrekkelig grad til å skyve kroppen fremover i rask fart på den blanke isflaten. Kroppens evne til motorisk hukommelse er åpenbar, men analysene har antatt de underligste teoretiske former.

Det samme gjelder påstandene om at vann har hukommelse. Dette er særlig utbredt i homeopatiske kretser, men møtt med skepsis av vitenskapen. Den eneste hukommelsen vi med sikkerhet kan si vannet innehar er isens evne til å sluke ting og spytte dem ut igjen mange år senere, slik som ismannen Ötzi som gikk på en smell på en isbre i de Italienske alper. 5300 år senere kom han frem igjen fra sin kalde grav.

Uansett, hvis sjøisen får holde seg noen uker i Sandvika havn så vil den være i stand til å fortelle om denne søndagen ved å fremvise hundeekskrementer, rester etter fyrverkeri, gjenglemte votter, vaffelsmuler og bålrester. Med andre ord, alt annet enn den syngende følelsen av skarpslipt stål mot is, og følelsen av absurd messiansk frihet.

Rundturen gikk fra Sandviksbukta, langs Kalvøya og Borøya, inn mellom Grimsøya og Snarøya, ut igjen mot Høvik og Holtekilen og tilbake. Anbefales!

Kart over Sandvika havn.

Dette innlegget ble publisert i Skøyter. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Heureka!

  1. Martine sier:

    Så fine bilder.
    Veldig intresangt også.
    Dere er jammen finke:)
    Det ser kult og morsomt ut!
    Håper dere får mange flere fine turer.
    Klem:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *