Ursus maritimus, bedre kjent som isbjørn eller polarbjørn, er en skapning man skal ha stor respekt for. Den er verdens største landlevende rovdyr og labber rundt i stort antall dit vi forhåpentligvis skal i morgen, Nordvest-Spitsbergen.
Isbjørner er som tenåringer, de er vanligvis inaktive omkring 66,6 % av tiden, da de enten sover, hviler eller venter mens de jakter. De tilbringer gjennomsnittlig 29,1 % av tiden med å vandre eller svømme omkring, ca. 1,2 % av tiden med å jakte, og ca. 2,3 % av tiden med å spise.
De er også nysgjerrige skapninger som undersøker det meste. Blant annet er de notoriske sadelspisere – der skiller de seg radikalt fra tenåringer – de spiser opp sadelen på snøskutere hvis de får sjansen slik bildet viser. Snøskuteren står i garasjen til AWIPEV sammen med de to skuterne vi får låne og bringer bud om at dette ikke er skapninger å spøke med.
Noe vi selvsagt måtte gjøre, men med et utstoppet eksemplar. Endre viser på bildet hvordan en skikkelig bjørneklem skal være. Faktisk er det slik at bjørnen legger labbene over skuldrene og flerrer opp ryggen eller skalpen på offeret. Vi så et par bilder på UNIS som viste akkurat dette. Forhåpentligvis får vi se bjørn, men på betryggende avstand.
Dagen i dag har gått med til å gjøre de siste forberedelser og pakke sledene. Været har vært skikkelig surt med sterk vind og lavt skydekke, så det har vært en kald fornøyelse å stå ute for å laste kasser og feste dem med strammebånd.
Vi er ved godt mot, men det er på tide å reise ut i felt nå. Forhåpentligvis er været ikke så aller verst i morgen, i alle fall på ettermiddagen, slik at vi kommer oss av gårde.
Jeg beklager at vi tullet med Amundsen. Vi lover aldri å gjøre det igjen. Aldri. Men han har/hadde en stor nese altså, veldig stor!
