Hver fredag ettermiddag samles studenter og ansatte på UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) til fredagspils nede i spisesalen med godt drikke og livlig prat. Bjørn Andrè, Endre og jeg tok oss en tur ned etter endt arbeidsøkt kl 20. Da hadde vi sydd og limt på sponsorlogoer på noen klær, pakket ut nye klær, sjekket en del teknisk utstyr osv., slik at alt blir klart til forskningsekspedisjonen til Nordvest-Spitsbergen. Vi var dyktig slitne og trengte litt avveksling.
Salen var full av folk i festhumør og vi gled inn i praten, mens musikken spilte behagelig i bakgrunnen. Det store ildstedet midt i rommet var tent, snøen og vinden pisket utenfor; det var i det hele tatt meget hyggelig. Vi pratet 10% skit og 90% tur, mer eller mindre som vanlig. Etterpå tok vi oss en tur ut for å sjekke utelivet her i Longyearbyen. Mens vi tok oss en pils blant livlige turister og fastboende tenkte jeg litt på dagen som hadde gått.
Det hadde vært en hektisk dag med sikkerhetskurs, oppdatering av nettsiden vår icebound.no og utpakking av nytt utstyr, samt planlegging. I tillegg fikk jeg en forespørsel om å være med på det direktesendte TV-programmet Sveip på NRK2 på mandag via Skype og webkamera. Programmet er et nettbasert aktualitetsprogram, og de har visstnok innslag med bloggere. Jeg svarte at jeg selvsagt kunne tenke meg å være med, men at det kunne bli vanskelig å få overføringen til å fungere via satelittelefon med en overføringshastighet på 10k, men de svarte etter en liten stund at de hadde gjort en avtale med stasjonslederen på polarinstituttet i Ny-Ålesund om å få låne hans PC og webkamera etter at vi lander der på mandag ettermiddag. Så vi får se da om jeg dukker opp på skjermen på mandag mellom 1710 og 1740.
Det ble noe sent denne fredagskvelden, og kanskje en øl for mye, og da vi gikk hjem i snøføyka så kunne vi ikke unngå å kjøpe oss hver vår kebab fra den noe eksotiske kebab-sjappa midt i Longyearbyen. Vi måtte syke ly under bespisningen, men jeg kan skrive under på at det smakte fortreffelig. Når sant skal sies så feter vi oss for tiden opp, så det kom godt med. Streng kulde og fysisk arbeid i timesvis er en meget effektiv slankekur. Jeg gikk ned ca 5 kg på turen Sverige på tvers, og har ikke rukket å spise meg opp igjen, så jeg behøver ikke bli mye tynnere. Et luksusproblem selvsagt.